- Jeg er veldig glad for at saken holdes levende. Og jeg er stolt av at mitt gamle forlag Aschehoug opprettholder den stolte tradisjonen for ytringsfrihet, sier tidligere forlagssjef William Nygaard (nå 80) til Dagbladet i høstsola.

Han kommer med en optimistisk statusrapport til tross for at det har gått 30 år uten oppklaring om skuddene og drapsforsøket utenfor hjemmet hans i Holmenkollen i Oslo.

Det var dagen da internasjonal terrorisme inntok Norge.

Det er på mange måter Norges Palme-sak.

Drapet på Sveriges statsminister Olof Palme i Stockholm 28. februar 1986 og forsøket på å drepe forlagssjefen i Aschehoug 11. oktober 1993, var de to mest omtalte krimsakene i Skandinavia i flere år.

Over hele verden. Begge sakene er uløst av politi og rettsvesen.

To menn ble siktet for medvirkning til drapsforsøk på Nygaard for fem år siden. Den siktelsen ble tatt ut av Kripos to dager før 25 års fristen for straffeforeldelse gjaldt.

De to er sist lokalisert i Libanon og Iran. Begge bodde og jobbet i Oslo i tidsrommet rundt skuddene som rammet Nygaard.

- Hva sier du nå, William Nygaard, til at saken ikke er løst på 30 år via etterforskning og rettsvesen?

- Jeg er veldig glad for at saken holdes levende, ikke minst av journalist og forfatter Odd Isungset. Og de siste åra av bistandsadvokat Halvard Helle. Og jeg er stolt av at mitt gamle forlag Aschehoug opprettholder den stolte tradisjonen for ytringsfrihet, sier den aktive, tidligere forlagssjefen.

Alle tegn peker mot at det var oversettelsen av Salman Rushdies bok «Sataniske vers» (originalen utgitt i 1988) som utløste de tre skuddene i Dagaliveien fem år etter.

Flere guder enn Allah?

I et avsnitt av boka dveler profeten Mohammed ved tanker han har fanget opp - at det kanskje er flere guder enn den ene, Allah, likevel.

I 1989 utstedte Irans åndelige leder ayatollah Khomeini fatwa (dødsdom) over alle som ga ut «Sataniske vers» på sitt språk.

Italia ga ut den første oversettelsen, så Aschehoug/Norge og Japan.

- Jeg husker jeg ble hentet ut fra et møte i Forleggerforeningen for å svare på en telefon den dagen Khomeinis dødsdom ble kjent.

- Mentz Tor Amundsen i Dagbladet spurte om jeg var klar over at jeg var dødsdømt og om Aschehoug ville revurdere utgivelse av en norsk oversettelse. Nei, var svaret på begge spørsmål, sier Nygaard.

- Elektrisk støt

- Hva husker du fra dagen du ble skutt?

- Det var en mandag morgen ved 08.30-tida. Jeg skulle ta en liten trimrunde før jobb etter flere dager på bokmesse i Frankfurt og lesing av Toni Morrison. Hun hadde akkurat fått Nobelprisen i litteratur. Så oppdaget jeg at det ene forhjulet på bilen var flatt. Dekket var punktert med kniv. Jeg gikk inn i bilen på høyre side til den fastmonterte mobiltelefonen. Jeg rakk å ringe Falken om dekkservice. Så kjente jeg en vanvittig rystelse i kroppen og kom meg ut. Jeg trodde først det var elektrisk støt.

Nygaard ble skutt tre ganger i ryggen. To av kulene satt i kroppen da han ble operert. Han hadde flaks.

- Hvorfor sluppet fri?

- Hvilke refleksjoner har du om politiets arbeid etter 30 år med saken?

- Det er flere spørsmål til politiet vi ikke har fått svar på. Ett av de ubesvarte spørsmålene, er hvorfor han som ble pågrepet og fengslet to ganger tidlig i saken, plutselig ble sluppet fri. Og det er helt uforklarlig at Kripos ikke har navngitt de to som er siktet og taushetsbelagt hva vi kan si om siktelsen, sier Nygaard.

Han peker på at han fikk besøk av etterforskningsleder Leif A. Lier under opptrening på Sunnaas sykehus.

- Lier spurte om det var noe jeg ville vite. Bare ting jeg kan si offentlig, svarte jeg. Jeg har vært opptatt hele veien å beholde min rolle som forsvarer av ytringsfriheten, ikke som etterforsker av egen sak.

- Neppe hilsen fra Rushdie

- Har du eller forlaget fått noen henvendelse fra Salman Rushdie i forbindelse med 30 års dagen?

- Nei, ikke som jeg vet. Ikke tror jeg det kommer noen slik hilsen heller. Han har skrevet mange bøker etterpå, og jeg har vært opptatt av ikke å blande sammen hans forfatterskap og min sak. Vi har hatt jevnlig kontakt. Sist jeg tok kontakt, var etter at han ble angrepet og knivskadd i 2022.

William Nygaard understreker sitt syn på forskjellen i de mange elementene rundt egen sak.

- Dette er en sak med mye større politisk rekkevidde enn denne ene enkeltsaken. Det er statsterrorisme. I den retningen argumenterte også Riksadvokaten i forbindelse med at sider ved etterforskningen ble gjenopptatt for gransking.

25 år - to dager

I Nygaard-saken ble en ung norskpakistaner tidlig pågrepet, siktet og varetektsfengslet to ganger. Begge siktelsene var for falsk forklaring om våpen og om reiserute etter skuddene, ikke for drapsforsøk eller medvirkning.

I 2018, to dager før 25-års fristen for strafferettslig foreldelse inntrådte, ble to menn siktet for medvirkning til drapsforsøk på William Nygaard og for angrep på en sentral samfunnsinstitusjon.

Den ene mannen er fra Libanon og bor der nå etter noen år i Norge.

Den andre siktede er en diplomat fra Iran. Han jobbet i Irans ambassade i Oslo, og reiste fra Norge fire dager før skuddene mot William Nygaard.

Den tidligere Oslo-diplomaten er sist lokalisert på et politisk institutt i Irans hovedstad Teheran.

Odd Isungset (68), kjent fra TV2 og NRK, er den norske journalisten som har fulgt William Nygaard-saken lengst og tettest.

Til 30-års dagen for de uoppklarte skuddene, kommer han med sin tredje bok om Nygaard-saken - «Blodspora frå Dagaliveien».

Isungset og NRK Brennpunkt har identifisert og fått bekreftet hvem de to siktede er.

- Vi møtte og intervjuet den siktede mannen fra Libanon i Beirut i 2021. Da sto han fast på at han ikke ante at han fortsatt ble etterforsket i Nygaard-saken og langt mindre at han var siktet. Han bedyret at han ikke har noe med saken å gjøre, og at han ikke har noe imot å forklare seg. Men han hadde ikke hørt noe før vi møtte han, sier Isungset til Dagbladet.

- Jeg har ikke hatt noe med drapsforsøket å gjøre, sa han da NRK sporet ham opp i Libanon.

30 dager - høyst sannsynlig lengre

Påtalemyndigheten avgjør tiltale eller ikke.

Førstestatsadvokat Lars Erik Alfheim bekrefter at Oslo statsadvokatembeter har mottatt innstillingene fra Kripos om videre behandling av siktelsene mot de to mennene.

I Kripos får Dagbladet opplyst at materialet ble overlevert i begynnelsen av oktober i år.

- Utfra sakens omfang og tiden som er brukt, er det naturlig at det kan ta noe tid før beslutning foretas. Vi tar som utgangspunkt mål av oss å påtalebehandle de fleste saker innen 30 dager, men når det gjelder denne saken vil det høyst sannsynlig ta lengre tid, skriver førstestatsadvokat Alfheim i en mail til Dagbladet.

Bistandsadvokat Halvard Helle sier at William Nygaard og han forutsetter at politi og påtalemyndighet gjør alt som er nødvendig for å pågripe de to siktede.

Norge har ikke utleveringsavtale med Iran og Libanon.

Fantomtegning

Den siktede mannen fra Libanon ble tidlig avhørt av norsk politi da han bodde i Norge. Politiet fikk tips om at han liknet på politiets tegning av en ukjent mann utenfor huset til Nygaard, basert på observasjoner fra en 17 år gammel praktikant i naboleiligheten. Politiet var også interessert i hans besøk i Irans Oslo-ambassade.

Den siktede iranske diplomaten har ikke gjort seg tilgjengelig.

- Han har brutt samtalen direkte når vår telefonoppringing er satt over fra sentralbordet på instituttet i Teheran, sier Isungset.

Ett moment med flere spørsmålstegn enn svar om politiets tidlige etterforskning av Nygaard-saken, er hvorfor en norsk-pakistansk mann i 20-åra ble løslatt andre gangen han ble pågrepet.

Etter noen år instruerte Riksadvokaten Spesialenheten for politisaker om å etterforske rollen til visepolitimester Roger Andresen.

Spesialenheten fant flere kritikkverdige punkter, men ikke grunnlag for å følge opp etterforskningen med anmeldelse.

- Merkelig hemmelighold

Både daværende politimester Willy Haugli (døde 2009) og samtidige og seinere politifolk i befatning med Nygaard-saken, har vært «undrende» til informasjonsflyten.

Finn Abrahamsen ble leder for voldsavsnittet i 1994, året etter skuddene i Dagaliveien.

Han omtalte Nygaard-saken i boka «Politi. På liv og død» da han sluttet i politiet.

I en NRK-reportasje fra 2022 blir Abrahamsen-boka referert på dette avsnittet:

«Saken var omgitt av et merkelig hemmelighold. Bare to etterforskere og en visepolitimester skulle vite om innholdet. Selv ikke politimesteren og jeg som var leder for de to etterforskerne skulle vite hva de holdt på med. Kanskje var det denne underlige organiseringen av arbeidet som gjorde at saken aldri ble oppklart.»