Anmeldelse: Kristine S. Henningsens juleroman «Et siste, trassig forsøk»

God skrekkelig jul!

Kristine S. Henningsens «feelreal»-roman er ei boblende julegryte av et familiedrama som letter på stresset i julestria.

ANTISUPERJUL: Kristine S. Henningsen er blant annet kjent som Antisupermamma, og skriver om en antisuperjul i en særdeles morsom juleroman. Foto: Angel Carlos
ANTISUPERJUL: Kristine S. Henningsen er blant annet kjent som Antisupermamma, og skriver om en antisuperjul i en særdeles morsom juleroman. Foto: Angel Carlos Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

BOK: Forfatter, forlegger og rektor ved Forfatterskolen Kristine S. Henningsen, også kjent som Antisupermamma, vet sannelig å få sagt det. Det er nesten like mange grunner til å juble, som det er setninger i hennes seineste roman, «Et siste, trassig forsøk». Den neste setningen er morsommere enn den forrige – til det smeller så kraftig at du knapt vet hva som traff deg.

«Et siste, trassig forsøk»

Kristine S. Henningsen

Juleroman

Forlag: Papermoon
Utgivelsesår: 2022

«Børster glitteret av Instagram-tilværelsen.»
Se alle anmeldelser

Forlaget kaller boka «feelreal», som motsats til «feelgood». Dermed virker det bare naturlig at Henningsen har latt egen virkelighet spille litt med i fiksjonen. Forfatterens mann har samme arbeidsgiver som mannen til bokas skuldersenkende heltinne, og relasjonsterapeutmoren i boka er trolig inspirert av forfatterens gestaltterapeututdanning.

Universet på sparebluss

Gro Wick-Larsen størkner i tilværelsen. Salgsjobben kjeder henne. Mannen Bjørn og tenåringstvillingene Roald og Fridtjof – ja, tenk på oppdagerne – får heller ikke livet til å sprudle. Gro deler romanunivers med miljøbevisste mødre til barn med fiffige navn – Svale August og Erla Junea, for å nevne noen sentrale – og en permanent polyamorøs og periodisk panseksuell ekssvoger.

Ultralydbilder i 4D, svevende emneknagger på Instagram og en pedleder-svigermor i flerfarget allværsjakke er også med. Sistnevnte er blant de mange som samles på hytta denne jula, til Gros store skrekk. Hun har fått nyss om Law of Attraction, og vil gjerne bedre situasjonen ved hjelp av visualisering. Men universet sviver på sparebluss og sender Gro i uheldige retninger.

Misnøye med hyttejula

Vonde relasjoner er utvilsomt noe Henningsen kan. I en av bokas scener kjenner Gro seg sår fordi dagene med guttenes barnlige rampestreker og behov er over. I neste øyeblikk kommenterer den ene sønnen «Mamma, vi er ikke fem år lenger», uten å vite at han gnir det inn.

En slik upåklagelig timing fins hos samtlige karakterer i denne klebrige julerøra. Slike små, treffende detaljer gir mye til lesingen. Samme virkning har blodflekken som hviler trygt og godt under panelovnen etter et uhell Roald hadde ei jul for lenge siden. Den varsler om det som kommer, og skaper et bilde på Gros misnøye med hyttejula. Ikke minst bærer flekken bud om hvilken god kompositør Henningsen er. Følelsene bobler under overflata under hele lesingen, mye fordi boka er godt håndverk.

Henningsen har valgt riktig når hun har latt en tredjepersonsforteller ta over roret for Gro. Tonen er frisk selv når Gro er på sitt mest deprimerte, og perspektivet utenfra gjør stoffet mer fordøyelig. Det kunne ellers vært hard kost å lese om ei mor uten et fnugg av kjærlighet for sine to sønner. Rett nok legger fortelleren seg tett på Gro, likevel virker ikke tankene i boka umiddelbart som hennes. Dermed er det lett å få sympati for Gro. Lett er det også å leve seg inn i en fortelling med en hovedperson man ikke ler av, men med.

Står på pinne

«Et siste, trassig forsøk» er som et titteskapsteater i moderne tid, inn bak fasaden, og videre inn i Gros forunderlige hode. Boka er særlig god å lese hvis du føler du står på pinne for dem rundt deg, og fremdeles ikke når opp.

Noen kolon for punktum, overskytende bindestreker, doble punktum, avsnitt uten innrykk, og noen avsnitt med for mange innrykk, gir fort et uprofesjonelt uttrykk. Det gjør også noe med lesbarheten, naturlig nok. Det er spesielt synd for ei bok som er så god som denne. Rytmen mellom skildring av handling og omgivelser er spesielt god, selv om det siste får et noe repetitivt drag over seg.

Både film- og litteraturverdenen er full av vanskelige møter med svigers. Henningsen tar utfordringene til nye høyder.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer