Tematisk er Sam Lloyds «Minneskogen» en redselsfull bok som jeg helst ville holdt meg langt unna: Om barn som forsvinner og sperres inne, og djevelsk voksenondskap. Men den britiske debutanten har en så eventyrlig lett og original fortellerstil at tematikken verken oppleves spekulativ eller uutholdelig.

I tillegg har han en infam og overraskende vri utover i boka, som gjør «Minneskogen» til den mest overraskende og elegante groteske grøsseren jeg har lest på lenge.

Bortførte Elissa

Elissa bor alene med sin kjærlige og oppofrende mor. Hun er et eksentrisk og svært intelligent barn, hvis store lidenskap er sjakk. Under en sjakkturnering blir hun dopet ned og dratt inn i en hvit varevogn. Hun våkner i en iskald, bekmørk kjeller, med den ene hånda lenket fast i et håndjern som er festet i gulvet. Døra åpnes, og en vettskremt guttestemme beroliger henne med at det kommer til å gå bra, om hun bare følger reglene. Hvis ikke vil det gå like ille med henne som med de andre barna.

Parallelt følger vi politietterforskeren Mairéad. Hun ser skremmende likheter mellom kidnappingen av Elissa og ei jente som forsvant i en hvit varebil året før. Den hvite varebilen blir også koblet til fire andre bortføringer av barn som aldri har kommet til rette. Felles for dem er at de er skilsmissebarn, og at det i alle tilfellene blir lagt ut videoer på YouTube med et skremmende innhold. Det samme skjer med Elissa.