13 år gamle Lex ligger lenket fast i en illeluktende, fuktig seng. Rommet er iskaldt og forsøplet, vinduene dekket for med papp og Lex selv er underernært og forslått. I senga ved siden av ligger lillesøsteren Evie i en enda verre forfatning. Lex innser at de kommer til å dø om hun ikke gjør noe. På mirakuløst vis klarer hun å rømme, og får varslet politiet. Da politiet kommer til det råtne og stinkende huset har «fangevokteren» - faren til Lex - tatt livet av seg, mens den tafatte moren sitter og hylgråter over liket hans.

Tematikken i «Jente A» er så fryktelig at jeg egentlig vegrer meg for å lese den type bøker. Enda verre blir det av at forfatteren skal være inspirert av såkalt «true crime».

Handlingen i boka har påfallende og uttalte paralleller til en uhyggelig sak i California, der ekteparet Turpin ble dømt til livstid i fengsel for ekstremt grov mishandling av tolv av sine tretten barn.

Noe som ikke stemmer

Handlingen i britiske Abigail Deans debutroman er lagt til Hollowfield i England, nærmere tjue år etter at Lex klarte å rømme. Lex har nå blitt en suksessfull New York-advokat. Hun blir oppringt fra fengselet med beskjed om at moren nå er død, som har utpekt henne som testamentfullbyrder. Lex bestemmer seg for å lage «Skrekkens hus» om til et senter for barn, men da må hun ha tillatelse fra sine søsken. De sju barna fikk av politiet navn etter alder; fra Gutt A til D, og jente A til C, og kapitlene er inndelt etter disse navnene.