Anmeldelse: Pascal Engman «X»

Haaland-lignende hysteri svensk

Nok en overhypet middelmådighet fra nabolandet.

MESTSELGENDE: Pascal Engman har på få ord blitt en av Sveriges mestselgende krimforfattere. «X» er hans femte bok om etterforskeren Vanessa Frank og handler om et ungt fotballtalent, korrupsjon, kampfiksing og mafiavirksomhet. Foto: Thron Ullberg
MESTSELGENDE: Pascal Engman har på få ord blitt en av Sveriges mestselgende krimforfattere. «X» er hans femte bok om etterforskeren Vanessa Frank og handler om et ungt fotballtalent, korrupsjon, kampfiksing og mafiavirksomhet. Foto: Thron Ullberg Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

KokBOK: Josephine Worge, influenser og fotballfrue, blir funnet skutt i sitt luksuriøse hjem i Stockholm. Hun er gift med Aleksander Berg, som er viden kjent for sin ekstreme egoisme og notoriske utroskap. Og som kan tillate seg hva som helst fordi han er en guddommelig fotballspiller og nå spiller på Manchester United. Der tjener han halvannen million kroner i uka. Nå er de i Stockholm slik at Berg kan forberede seg til å spille landskamp i VM i Qatar (her tar Engman seg en av mange kunstersiske friheter). Mediehysteriet rundt Berg likner hysteriet rundt Braut Haaland, og drapet på Bergs kone får høyeste prioritet. Etterforskeren Vanessa Frank settes på saken.

«X»

Pascal Engman

Krim

Forlag: Gyldendal
Oversetter: Inge Ulrik Gundersen
Utgivelsesår: 2023

«Viktig tema, men Pascal Engman er ingen skrivemester.»
Se alle anmeldelser

«X» er den femte boka om etterforskeren Vanessa Frank. Hun har som de fleste andre politihelter et komplisert privatliv. Hun er tøff, intelligent, rettferdig, følsom - og med en stor sorg i livet. Hennes lille datter døde som baby og hennes eksmann var notorisk utro. I forrige bok, «Kokain» (2023), tok hun til seg fosterdatteren Celine. Da fikk hun også et forhold til sin makker fra første bok «Ildlandet» (2020), Nicholas Paredes. Han er en eks-militær drapsmaskin med et hjerte av gull, og har nå begynt på politihøyskolen i Malmø. Inntil Vanessa trenger ham.

Hjerteskjærende godt

Det er flere parallelle historier her og vi skjønner tidlig at det handler om fotball og korrupsjon, om kampfiksing, mafiavirksomhet og total hensynsløshet. Ved siden av å følge etterforskningen, får vi blant annet fortellingen om det unge fotballtalentet Herish. Han blir forfulgt av noen brutale typer, som ber han om å fikse en kamp gjennom å pådra seg et rødt kort. Herish nekter. Det skal vise seg å bli fatalt. Akkurat den fortellingen fungerer hjerteskjærende godt, også fordi det virker skremmende realistisk. Realismen forsterkes av at journalisten Pascal Engman skal ha bygget fortellingen på intervjuer av folk med innsikt i sportsbettingen, der den globale omsetningen i 2020 var på nesten 14 billioner (13 905 000 000 000) kroner. Det svarte markedet er, ifølge Engman, minst like stort.

Det er flere parallellfortellinger, og Engman har klart å skape et variert persongalleri der de slemme ikke nødvendigvis bare er slemme. Blant annet blir vi kjent med den unnselige lærerinnen Jonna, som blir så mobbet av sine elever at hun forsøker å ta sitt eget liv. Hun blir reddet av en tilsynelatende snill og vennlig mann, som tar seg av henne mot å låne bilen hennes. Jeg røper ikke for mye når jeg skriver at han selvsagt er dypt involvert.

Inhabile

Jeg har til tider hamret løs på den rå promoveringen av visse middelmådige krimforfattere i Norge. Men det er faktisk uskyldig sammenliknet med hvordan nabolandet driver: «Det er mesterlig», sa David Lagercrantz om den tidligere Expressen-journalisten Engman, og beskrev ham som Sveriges nye krim-wonderboy da gjennombruddet «Rottekongen» kom i 2021. Også Camilla Läckberg blurbet opp Engman som en storstilt krimforfatter. Läckbarg og Engman bruker begge manageren Christina Saliba, og er et eksempel på hvordan middelmådige inhabile kjendisforfattere løfter hverandre frem.

For Engman har på få ord blitt en av Sveriges mestselgende krimforfattere med sine helt greie, men ganske middelmådige krimbøker. Ikke at det er dårlig. «X» er proff og variert, med et tema som absolutt fortjener å settes under debatt, som Georg Brandes ville formulert det. Men noen skrivemester er ikke Engman, som kommer spesielt til uttrykk i den nokså rotete og til dels forutsigbare avslutningen.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer