- Hva leser du nå?
- For ei uke siden begynte jeg på Haruki Murakamis bok «Yrke forfatter». Jeg skriver mye, og tenkte det ville være spennende å lese om en som har gjort skriving til sitt yrke. Den er lettlest, passe underholdende, men om jeg lærer så mye, vet jeg ikke.
- Hvilken bok har gjort uutslettelig inntrykk på deg?
- Noen få bøker sitter, og for meg var det Gudmund Vinlands bok «Villskudd» fra 1979. Jeg var 18 år, og en tidlig ettermiddag begynte jeg å lese i den tykke røde boka. Ikke før rundt klokka tre om natta la jeg den bort. Jeg leste boka med en sjelden oppslukthet fra perm til perm. Den satt i magen, uten at jeg skjønte hvorfor. Først et par år seinere ble det i etterpåklokskapens lys så åpenbart at den traff meg fordi det var ei bok om to unge gutters ulykkelige kjærlighet til hverandre. Det hadde visst noe med meg å gjøre...
- Hvilken forfatter skulle skrevet boka om deg?
- Siden jeg jobber mye med kriminalsaker, burde jeg kanskje si Karin Fossum, min favorittkrimforfatter. Men i sommer slukte jeg 841 sider av «Stillitsen», eller på engelsk «The Goldfinch» av Donna Tart. Hun klarte å skildre protagonisten og menneskene rundt ham på en inngående og levende måte. Jeg tror at hun kunne beskrevet min karakter og alle mine viderverdigheter opp igjennom livet bedre enn meg selv. Gleder meg til å lese!
- Hvilken selvhjelpsbok leste du sist?
- Tror jeg ble bitt av Tony Buzan-bølgen en eller annen gang på 1980-tallet. Mulig den første boka hans het «Mind Maps: Lær mer – husk bedre – tenk klarere!» Eller noe sånt. Til tross for at «alle» skulle lære den metoden, skjønte jeg ikke hva som var så fantastisk ved den. Selvhjelpsbøker fungerer ikke for meg. Jeg klarer ikke å ta til meg andres ideer om hvordan jeg skal gjøre ting. Det er som å skulle bli mett av å lese en meny.
River opp vonde sår
- Hvilken bok har du smuglest?
- Jeg husker ikke om jeg smugleste den, men jeg var nøye med å legge den bort slik at ingen som kom på besøk skulle oppdage den og stille spørsmål om hvorfor jeg leste akkurat den. Jeg var ikke klar for å svare sannferdig på det. Det var «Duktig pojke» fra 1977 av Inger Edelfeldt, som kom på norsk i 1983. Boka handler om 16-årige Jim som tilfredsstiller alle de voksnes mange krav til ham, men skjønner gradvis at han er skeiv - til foreldrenes store skam og skuffelse. Det er kanskje den første svenske «komme ut av skapet»-romanen.
- Hvilken romankarakter kan du ikke fordra?
- Tja, si det, til tross for mye jævelskap finner jeg ofte plass til empati for de fleste. Men i den siste boka til Bret Easton Ellis, «Skår», eller «The Shards» på engelsk, er hovedpersonen den 17 år gamle Bret, som i likhet med sine omgangsvenner er pen, dekadent, har rike foreldre og undertrykker traumer med piller og sex. Han later som om han er sammen med skolens heiteste dame, men foretrekker å ligge med gutter. Det er noe ubestemmelig over hele vesenet hans, og han gir meg et creepy ubehag jeg ikke kan sette fingeren på.
- Hvilken romankarakter ville du ligget med?
- Tro meg, det har jeg aldri tenkt på. Kanskje ubehagelige Bret fordi han virker spennende og pen, men litt vel ung. Jeg likte godt Cyril i «Hjertets usynlige stormer», eller «The heart's invisible furies» av John Boyne. Cyril virker tvers igjennom sympatisk i sin kamp for å finne sin plass i livet som ung og etter hvert voksen homofil i et repressivt katolsk Irland.
