BOK: «Jeg skriver som en av de stygge, for de stygge, de gamle, traktorlesbene, de frigide, de underpulte, de upulbare, de hysteriske, de gærne, alle de som er utestengt fra det store markedet for digge damer.»

Dette er åpningen på den ganske vanvittige «King Kong-teori». Der tar franske Virginie Despentes fram storslegga og dæljer løs på det meste rundt seg. Resultatet er like forfriskende som det er utmattende, og etter endt lesning er jeg ganske tummelumsk. Men egentlig ikke så mye klokere.

For å ta konklusjonen først. King Kong-teorien er som følger: I Peter Jacksons film King Kong fra 2005, framstilles King Kong som en kjønnsløs og ettertenksomt vesen, med et aseksuelt, men lekent og sensuelt forhold til Skjønnheten i filmen. Det er denne binære idealtilstanden Despentes vil tilbake til. Det betyr at vi må knuse sivilisasjonens kjønnethet, slik King Kong knuser alt omkring seg i sin jakt på Skjønnheten.

Menn elsker menn

Kjønnsdelingen er altså det onde i denne fortellingen. Den er destruktiv for både kvinner og menn. Og kjærlighet mellom kvinne og mann synes Despentes å ha liten tro på. I hvert fall ikke menns kjærlighet til kvinner, om vi skal ta følgende utsagn bokstavelig: «Menn elsker menn. De forteller oss hele tida at de elsker kvinner, men vi vet alle at det er jug. De elsker hverandre. De knuller hverandre gjennom kvinner, mange av dem tenker da også̊ på kompiser når de har pikken inni ei fitte».