- Det har vært perioder som har vært ekstreme. ­Grusomme handlinger som har brent seg fast hos meg, og som har vært totalt ødeleggende for de som har blitt rammet.

Tidligere SV-politiker og avgått byråd Inga Marte Thorkildsen ser opprørt ut der hun sitter på utekafé med septembersola som lyskaster. Hun snakker om det hun mener er et svik mot barna våre.

- Vi gjentar feil i tiår etter tiår. For meg er dette så ufattelig at jeg river meg i håret. Barnemishandling er en ledende årsak til ulikhet i helse blant voksne, det ble slått fast av Verdens helseorganisasjon for ti år siden, likevel gjør vi ikke nok for å forebygge og hjelpe.

Det er to år siden hun gikk av på dagen som byråd for oppvekst og kunnskap og forlot politikken, men engasjementet er stadig brennende.

- Barnas første erfaringer er med på å bygge hjernen. Hvis de føler seg trygge, blir respektert, verdsatt og møtt med tillit vil det sitte i dem som en grunnholdning livet ut. Barn som opplever det motsatte kan derimot få store utfordringer i voksenlivet.

- Da fant jeg mer ro

Utestemme

Skjørtet er ildrødt og flagrer som ei kappe i en tyrefekterarena. Thorkildsen håper å vekke norske partiledere og ledere på alle nivåer i velferdsstaten.

- Det gjør meg forbanna at så mange politikere er redde for å ta tak i konsekvensene av barnemishandling, og forhindre at det skjer. Barndommen varer livet ut, enten den er god eller dårlig.

Hun snakker med utestemme, veiver knyttneven i lufta.

Det flammende engasjementet har fått plass mellom to permer med tittelen «Det vi så, var et svik mot barna», som kommer i salg i september. Boka er full av sterke historier om barnemishandling og omsorgssvikt. Mye er vond lesning.

I tida som kommer skal Inga Marte Thorkildsen jobbe for barns rettigheter som rådgiver i Stine Sofies Stiftelse.

Manus til suksessroman stjålet

- Jeg synes det er fantastisk å få lov til å jobbe i ­denne stiftelsen som gjør så mye for barn og familier, både praktisk og med opplæring av fagfolk.

Drept

Stiftelsen ble startet av Ada Sofie Austegard, mor til en av jentene som ble voldtatt og drept i Baneheia for 23 år siden.

- Hva må til for å forebygge og hjelpe?

- For det første må alle som jobber med barn få kunnskapen og støtten de trenger for å se og forstå hva ­dette handler om. Så må vi ruste opp helsestasjonene og ­fødselsomsorgen. Helsestasjonene har en unik posisjon i samfunnet vårt, siden de er i kontakt med godt over 90 prosent av norske barnefamilier. Og vi må gjøre om på hjelpesystemene så det blir enkelt å få hjelp raskt.

Som 19-åring ble Inga Marte Thorkildsen jente­politisk ansvarlig i Sosialistisk Ungdom, og møtte gjennom dette arbeidet en kvinne som fortalte at hun var voldtatt. Hun var nybakt mor da det skjedde, og hun brukte ti år på å kle av seg foran en mann igjen.

- Historien hennes gjorde dypt inntrykk på meg. Jeg har alltid vært engasjert i kvinners rettigheter og alt det der, men det å møte et menneske av kjøtt og blod som hadde opplevd noe så vondt var innmari sterkt.

I tida etterpå møtte hun flere og flere mennesker med alvorlige historier.

- Jeg har sittet på barnevernskontorer sammen med en mor som har hatt sju låser på døra for å beskytte ­ungene mot en voldelig far, og møtt unger som er så traumatiserte at de ikke klarer å snakke. Andre har forsøkt å si ifra med hele seg, uten at noen lytter.

Cappuccinoen hun har bestilt blir kald.

- Jeg synes det som skjer med barn uten at vi hjelper dem er noe av det mest urettferdige jeg kan tenke meg.

- Har du selv vært utsatt for vold eller overgrep?

- Nei, og det er nok en viktig grunn til at jeg tåler å høre disse historiene.

Hun blir handlekraftig når hun opplever urett.

- Det klør i fingrene etter å gjøre noe med dette, vi har så mye kunnskap nå og den må brukes.

- Hvordan kan enkeltmennesker bidra?

- Ta tre ting: Bryt generasjonsoverføringen av omsorgssvikt ved å være et medmenneske, skap åpenhet, lytt til folk og ikke minst barna. Ikke gjør folk til ofre, vis respekt.

- Det var fem?

- Ja, og jeg kan fortsette å ramse opp: Ta barna på alvor, vær snill, bry deg på ekte.

- Tøft

Thorkildsen er pårørendekontakt og støtteperson for flere mennesker som har opplevd omsorgssvikt og som ikke har egen familie som kan stille opp for dem.

- Det har gjort noe med meg. Jeg har kommet tett på smerten og lidelsen de lever med, og sett med egne øyne hvor ødeleggende omsorgssvikt er, men også hvor vanvittig sterke folk er.

- Det må være tøft å stå i dette?

- Først og fremst føler jeg på ydmykhet, fordi jeg får komme så tett på menneskers liv og følelser, men det er klart det er tøft i perioder. Jeg har en veldig fin familie rundt meg, og gode venner. Så har jeg et fristed hvor jeg rir som en galning innimellom, det fungerer som terapi. Det at det er tøft å høre disse historiene er et viktig tankekors: Tenk hvor vondt dette er fordi som har opplevd det.

Det er på tide å granske hjelpesystemene under lupa, mener Thorkildsen.

- Hun jeg kaller Sunniva i boka sa rett ut til meg at hun ikke vet hva som har vært verst, det hun opplevde som barn, eller det hun har opplevd i psykiatrien.

- Det er sterkt å fordøye.

- Ja, og da må vi våge å snakke høyt om det, skape endring og bruke kunnskapen vi har.

Inga Marte Thorkildsen setter kursen mot en skole i nærheten for å bli fotografert. Inne i skolegården flokker ungene seg rundt henne.

En triumf!

Kjempevanskelig periode

- Barn er så utrolig kule folk, vi må ta bedre vare på dem. Vi har alle et ansvar for at barna våre skal ha det bra.

Det er to år siden hun gikk av som byråd for oppvekst og kunnskap med umiddelbar virkning. Thorkildsen ble av mange sett på som en omstridt utdanningsbyråd, og fikk kritikk av opposisjonen for måten hun håndterte varslingssaker og omorganiseringen av Utdanningsetaten, hvor Marte Gerhardsen gikk inn som ny skoledirektør.

- Savner du politikken?

- Er det noe jeg ikke savner så er det mediefokuset hvor alt blir fordreid. Jeg savner heller ikke småligheten i politikken, hvor det bare handler om å spa opp det som er negativt, i stedet for å fokusere på jobben som skal gjøres.

- Kan du si noe om kritikken du fikk?

- Jeg kan si at det var en kjempevanskelig periode, men det var nødvendige grep som måtte utføres – mer dramatisk var det ikke.

- Tar du selvkritikk etter det som skjedde på din vakt?

- Nei, det gjør jeg ikke. Tvert imot er jeg veldig stolt. Vi fikk etablert Oslohjelpa som et lavterskeltilbud til barnefamilier med utfordringer, og vi fikk på plass ­gratis aktivitetsskole (AKS) som et tilbud til alle oslobarn i 1.–4. klasse. Det andre er jeg ferdig med.

- Ble du bedt om å gå av som byråd?

- Nei. Da det ble klart at jeg ikke ville fortsette etter neste valg, var det naturlig å overlate roret til Sunniva Holmås Eidsvoll. Dette måtte skje i god tid før valg­kampen, så hun kunne bli varm i trøya.

- Da fant jeg mer ro

- Smålig

Selv om hun gikk på dagen var det ingen dramatisk avgang, mener hun.

- Når du er byråd kan du ikke annonsere at om så og så mange måneder går jeg av. Da vil ingen høre på deg lenger. Dette var her udramatisk. Det var pressen og opposisjonen som skapte dramatikken.

-  Hva burde det stått i avisene?

-  Det burde stått at det var en planlagt avgang og overgang. I stedet ble det fokus på andre ting, det synes jeg var smålig og veldig kjipt.

Hun legger seg ned i et paradis i skolegården, slår ut med armene.

- Jeg kjenner at det er deilig å gjøre noe annet, men er veldig glad for å få drive med politisk påvirkningsarbeid gjennom Stine Sofies Stiftelse.

Ungene lurer på hvem hun er, og hvorfor hun er der. Thorkildsen svarer at jobben hennes er å passe på at barn skal ha det bra.

- En journalist sa til meg en gang: Ingen er for vold mot barn, så hva er problemet?

- Hva svarte du?

- Jeg svarte det samme jeg sier i dag. Hvis vi vet at ­ingen er for vold mot barn hvorfor gjør vi ikke mer for de som er rammet, og for å forhindre at det skjer?