Det er 13. mars 2020. Hele Norge stenger ned, til alles bestyrtelse. Det vil si. Det er ett menneske som fryder seg. Hun har ikke vært ute av leiligheten sin på over fire år, men endelig er gatene tomme og trygge. Klokka tre om natta ruller hun ned mot Solli plass i rullestolen sin, og nyter den stille Oslo-natta.

Kvinnen er den nå seksti år gamle Hanne Wilhelmsen, Anne Holts eksentriske krimheltinne siden gjennombruddet «Blind gudinne» i 1993. Hun ble skutt i ryggen og havnet i rullestol i «Sannheten bortenfor» (2003). Etter det har hun gått i et indre eksil i sin digre Frognerleilighet, der hun bor med sin store kjærlighet Nefis og deres datter Ida. Nå har Wilhelmsen skrevet en kriminalroman. Den er svært god, ifølge forlaget, men redaktøren skjønner fort at den sære Wilhelmsen nærmest er umulig å samarbeide med.

Vrange forfattere

«Det ellevte manus» er en slags forlagskrim, der Holt synes å ha moret seg over å komme med ris og ros til vrange forfattere, pengeglade forlag og den problematiske selvbiografiske bølgen som har hjemsøkt landet vårt. Hun baker inn virkelige forlag og forfattere, og skal vi tro Holt så er Jan Kjærstad Norges eneste virkelig hyggelige og veloppdragne forfatter.