Prins Harry: «Spare»

Helt vanvittig

Prins Harry er rasende. Med god grunn, skal vi tro biografien «Spare».

UTSATT: Harry og Meghan Markle under begravelsen til dronning Elizabeth i fjor høst. Biografien «Spare» ble visstnok utsatt på grunn av dødsfallet. Foto: NTB
UTSATT: Harry og Meghan Markle under begravelsen til dronning Elizabeth i fjor høst. Biografien «Spare» ble visstnok utsatt på grunn av dødsfallet. Foto: NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Den natta prinsesse Diana kjøres i hjel i en tunnel i Paris, kommer prins Charles inn på rommet til tolv år gamle Harry. De er på Balmoral slott i Skottland. I et barnerom som knapt har forandret seg på hundre år, og der sengetøyet er stemplet med initialene til dronning Elizabeth. Charles setter seg på senga. Han legger hånda sin på kneet til Harry, forteller at moren har vært i en bilulykke, at hun ikke klarte seg. «Det kommer til å gå bra», sier Charles til sønnen sin. Så reiser han seg og går.

Charles klemmer ikke Harry. Harry begynner ikke å gråte.

I stedet blir tolvåringen sittende på senga. I timevis. Alene på rommet.

Det går ikke bra.

Spare

Prins Harry

Biografi

Forlag: Penguin Random House
Utgivelsesår: 2023

«Vilt fascinerende oppveksthistorie»
Se alle anmeldelser

Brudd

Mye er råttent i kongehuset Mountbatten-Windsor. «Spare» er prins Harrys versjon av historien som til slutt endte med det mye omtalte bruddet med familien, kongehuset og Storbritannia. Gjennom 400 sider går han metodisk til verks for å fortelle om alle de sviende svikene, tillitsbruddene og skandalene som har ført til at han nå antakelig brenner de siste bruene til familien.

Det er en vanvittig historie

Detaljert ned til den minste lille krigs-, penis- og dophistorie.

Lagt opp som en slags krim, for hva var det egentlig som skjedde?

Og med et persongalleri og dramaoppbygging som hentet fra Shakespeare, greske tragedier eller «Game of Thrones», om du vil.

MYE: Se og hørs kongehusekspert, Caroline Vagle, mener prins Harry deler for mye i boka «Spare». Reporter: Marte Nyløkken Helseth / Dagbladet TV. Vis mer

Dianas død

Prinsesse Dianas død skal få enorme konsekvenser for Harry. Emosjonelt: Tapet av moren fører til at han utagerer som tenåring, ikke klarer å konsentrere seg på skolen. Han undertrykker minner og sorg, klarer ikke å snakke om henne. I over ti år klamrer han seg til tanken om at moren egentlig ikke er død. Hun bare gjemmer seg, lever et liv i skjul. Han får ingen hjelp til å håndtere følelsene og seinere skal han gi seg selv diagnosen posttraumatisk stresslidelse.

Men Dianas dødsfall skal også gi ham et livslangt og rødglødende hat mot paparazzi og den britiske presse. Han gir dem skylda for morens død.

Boka har fått tittelen «Spare». Til overs. Det henviser til Harrys posisjon i kongefamilien. Mens prins William er arvingen, the heir, er prins Harry reserven, the spare. Dette har han fått høre siden han var bitte liten, og er en rolle som har preget oppveksten og forholdet til broren. Det er kanskje denne «innafor-men-også-utafor»-posisjonen som gjør at han etter hvert blir i stand til å se på seg selv og sin familie med kritisk blikk. For boka er kanskje først og fremst historien om en ekstremt privilegert, men også dypt ulykkelig mann som får øynene åpnet for samfunnet rundt seg.

Han skjønner hvor eksotisk og full av arkaiske tradisjoner oppveksten har vært. Det er pomp, prakt og uendelige mengder symbolisme. Når han feller sin første hjort, blir han dyttet med hodet først inn i buken på skrotten, et slags urgammelt overgangsrite. På Eton må han ikle seg det han omtaler som «begravelsesklær», for å sørge over dødsfallet til grunnleggeren, Harrys grand-grand-grand-et-eller-annet, Henry den sjette, som døde i 1471. På Balmoral blir dronningen akkompagnert av sekkepipe på vei ned til frokost hver morgen: «Instrumentet så ut som en bedugget blekksprut».

Familien lever i en boble. Harry er fanget i fortida. Både når det kommer til sine egne traumer, men også når det kommer til familiens tradisjoner og regler.

Med andre ord: Han går fra å være en ignorant og bortskjemt drittunge, til å forstå sin egen skjebne, sin egen posisjon og til å sitere William Faulkner på åpningssidene: «The past is never dead. It’s not even the past» .

Det høres pompøst ut. Men så skriver han: «Da jeg oppdaget sitatet på BrainyQuote.com for ikke så lenge siden, ble jeg slått i bakken, jeg tenkte, hvem faaaaaan er Faulkner og hvordan kjenner han oss Windsors?».

Morsom er han også, altså. Spesielt når han forteller om penisforfrysningen han opplevde etter en tur til Nordpolen.

Avhengighet

«Jeg er egentlig overrasket over at du ikke er blitt narkoman», sier psykologen hans på et tidspunkt. Men legger til at forholdet hans til pressen kan anses som en slags avhengighet. For Harry er den britiske pressen ondskapen inkarnert, og han klarer ikke slutte å lese sakene om seg selv og om Meghan. Han gir pressen skylden for Dianas død, for havarerte kjæresteforhold, for Meghan Markles spontanabort. Han forteller om hvordan han mener pressen har jaget ham siden han var tretten, hvordan de har kalt ham dum, gitt ham stygge kallenavn, funnet på løgnhistorier. Pressen har også ødelagt militærkarrieren hans, mener han, ved å fortelle om hvor han er utstasjonert – og dermed satt livet hans i fare. Han han følt seg overvåket, noe News of the World-skandalen viste at han tidvis også var.

Det er når kongefamilien ikke vil støtte Harry mot pressen, når Harry mener pressen trakasserer ham og den nye kjæresten Meghan Markle, at forholdet til familien skjærer seg. Og det er når familien ikke bare ignorerer hans rop om hjelp, men ifølge ham også legger stein til byrden, bidrar aktivt til den negative omtalen, at det hele eksploderer.

Dette er ren Machiavelli. Rasende fengende. Fryktelig fascinerende. Hvordan kan ei bok skrevet av en mann som sier han ikke leser bøker være så innmari god?

Ghostwriter

Harrys ghostwriter heter JR Moehringer. Han har tidligere vunnet Pulitzer-prisen, begått en hyllet biografi om Andre Agassi («Open» fra 2009) og fått sin egen oppvekstskildring filmet av regissør George Clooney i 2021. «Spare» er med andre ord profesjonell til fingerspissene, og aller best når den skildrer Harrys eksotiske oppvekst og hans funderinger rundt den. Harry selv framstilles som en likandes kar, som tilsynelatende ikke har noen problemer med å være ærlig om at han av og til også kan oppføre seg som en komplett idiot.

Boka halter derimot litt når Meghan Markle dukker opp. Da blir den flosklene, litt klein. Med Meghan får Harry endelig uforbeholden kjærlighet. For ham er det en kjærlighet som overskygger alt. Men det fører også til at bokas Meghan går fra å være en ambisiøs forretningskvinne, til å ikke bli noe annet enn en slags skinnende kjærlighetsengel, en varm tilstedeværelse som ufortjent er under angrep fra alle kanter. Men det er kanskje slik det må bli. Boka handler tross alt ikke om Meghan. I bunn og grunn er «Spare» en hjerteskjærende bok om sorg og en traumatisert mann som jakter på kjærlighet hele livet.

Og når han finner den skal han beholde den. Koste hva det koste vil.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer