De beste bøkene fra 2022

Her er årets beste bøker

Oppdagelsesreiser, raljerende dikt, et nytt stykke Norgeshistorie og en terningkast-sju-roman. Dagbladets anmeldere har kåret favoritter fra bokåret som har gått.

FAVORITT: Vigdis Hjorths siste roman «Femten år. Den revolusjonære våren», kommer på lista over årets beste bøker. Foto: Kristian Ridder- Nielsen
FAVORITT: Vigdis Hjorths siste roman «Femten år. Den revolusjonære våren», kommer på lista over årets beste bøker. Foto: Kristian Ridder- Nielsen Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Lurer du på hva du skal kjøpe i julegave - til noen andre eller deg selv - her kan du få noen gode tips? Dagbladets bokanmeldere har valgt seg tre favoritter hver.

Vær så god!

Anmelder Cathrine Krøger:

Valérie Perrin: «Å vanne blomster om kvelden», oversatt av Kristi Rédis Heggli, Cappelen Damm

Selv om en av årets store salgssuksesser ikke trenger drahjelp, er det umulig å unngå boka jeg ga terningkast sju i januar i år. Denne sødmefylte, gråtevakre og for så vidt tørrvittige romanen, handler om gravlundsvokteren Violettes dramatiske liv.

Hervé Le Tellier: «Anomalien», oversatt av Gøril Eldøen, Pax

Fransk litteratur blomstrer for tida, og «Anomalien» er en av de mest overraskende og vittige thrillerne jeg har lest. Den handler om å møte seg selv i døra. Bokstavelig talt.

Morten A. Strøksnes: «Lumholtz gjenferd», Oktober

Fortellingen om etnolog, forfatter og oppdagelsesreisende Carl Lumholtz` liv og reiser i Mexico, Borneo og Australia er sikkert altfor lang. Men den er eventyrlig god, skrevet av en av mine favorittforfattere.

Anmelder Marius Wulfsberg:

Aage Storm Borchgrevink: «Krigsherren i Kreml», Kagge

Det er sjelden jeg har lest ei bok som griper så direkte inn i tida vi lever i. Med treffende anekdoter syr Borchgrevink portrettet av Putin sammen med det moderne Russlands historie. Resultatet er en spennende og skremmende beretning om vår egen tid.

Trygve Riiser-Gundersen: «Haugianerne», Cappelen Damm

I 25 år har forfatteren arbeidet med predikanten Hans Nielsen Hauge og hans vekkelsesbevegelse. Det har ført til et mildt sagt imponerende og høyst engasjerende stykke nybrottsarbeid. Ved å finlese kildene og kritisere mytene skriver han fram ny Norgeshistorie av ypperste merke!

Richard Glazar: «Overleve i Treblinka», oversatt av Ute Neumann Dreyers Forlag

Vi lever i ei tid da de siste tidsvitnene fra annen verdenskrig er i ferd med å dø ut. Å lese en av de første skildringene av en tilintetgjørelsesleir, gjør derfor ekstra kraftig inntrykk. For Glazar skriver for å vitne om det ufattelige og med frykten for ikke å bli trodd. Hvert ord, setning og scene dirrer av alvoret som lå i å gjøre Holocaust kjent for verden

Anmelder Inger Bentzrud:

Marieke Lucas Rijneveld «Min kjæreste skatt», oversatt av Hedda Vormeland, Solum Bokvennen

Lolita-historie, en dødsdans mellom to mennesker – en middelaldrende mann og ei førpubertal jente – som begge er sjelelig skadd. Rystende på alle måter; vakker, sanselig, pervers, vond.

Vigdis Hjorth: «Femten år. Den revolusjonære våren», Cappelen Damm

Oppvekstroman om 15-årige Paula som har en tørst i seg som ikke kan stilles, en feber i blodet og et ras i hjertet. Hennes sjelelige berg-og-dal-bane-ferd er nydelig utlagt med Hjorths særegne blanding av letthet og tyngde.

Kjerstin Ekman «Løpe ulv», oversatt av Bodil Engen, Aschehoug

Vakker, stille og litt sår fortelling om en aldrende jeger og skogforvalters møte med en spesiell ulv. Reflektert om vår tids forhold til dyr og natur, men kanskje aller mest om det å bli gammel og føle seg avfeldig.

Anmelder Joakim Tjøstheim:

Ilja Leonard Pfeijffer: «Grand Hotel Europa», oversatt av Hedda Vormeland, Gyldendal

En grand roman som etterlater seg dype spor i leseren. Ømhet, satire og et makeløst eventyr samlet mellom to permer.

Sunniva Lye Axelsen: «Invictus», Tiden

Stramt og skarpt fra livet i ei trygdeblokk og utenforskapets pris. Forfatteren skildrer som ingen andre, og det blir sadistisk og sanselig fra de stemmeløse.

Andrea Abreu: «Skydekke», oversatt av Øyunn Rishøi, Aschehoug

Supersjarmerende og sår fortelling om unge drømmer og tapt håp. I et fargerikt språk tar romanen opp hvem som lider mest av globale økonomiske forskjeller.

Anmelder Arne Dvergsdal:

Morten A. Strøksnes: «Lumholtz’ gjenferd» Kagge

Forfatteren følger sporene til oppdageren og etnologen Carl Lumholtz (1851-1922) i Mexico og Borneo. Strøksnes, mannen med «Havboka», gjør det som mange andre forfattere burde gjøre: Reise fra navlebeskuelsen på hjemmekontoret og ut i den verdenen de vil kartlegge.

Tore Rem: «Olav V. Ensom majestet», Cappelen Damm

Biografen avslutter sin trilogi med stil. Fram fra tusen sider trer en stridig tjukkas med folkelig appell. Det veksler stadig mellom solskinn og stormkast, både blant seilervennene på Hankø og blant barna på slottsbalkongen.

Cormac McCarthy: «Passasjeren», oversatt av Knut Ofstad, Gyldendal

Romanen er stor samtidslitteratur skrevet av en stor, 89 år gammel, samtidsdikter. Språket er presist, med anstrøk av Hemingway. Temaene er storslagne med stikkord som strengteori og kvantefysikk.

Anmelder Maya Troberg Djuve:

Helle Helle: «BOB» oversatt av Trude Marstein, Oktober

Danskenes dronning av rare, poetiske og minimalistiske romaner forteller med ømhet og komikk om unggutten Bob, som går seg vill i københavngatene, i egne tankevaser, og i livet. Et rørende stykke romankunst om å befinne seg i voksenlivets startgrop – med vekt på «grop».

Leander Djønne: «Oskespiralen», Oktober

Bildekunstner Leander Djønne har skrevet en av årets sterkeste romaner, om to brødre brennemerket av en nattsvart barndom. Debutromanen er et dristig og gysende intenst portrett av en familie der volden og traumene renner i strie strømmer gjennom generasjonene.

Claire Keegan: «Tre lys», oversatt av Merete Alfsen, Aschehoug

Irske Claire Keegans kortroman om ei lita jente som sendes vekk for sommeren, er innbegrepet av betydelig og berikende litteratur. En poetisk og politisk og uhyre skarpt tilskåret beretning om fysisk og emosjonell underernæring, om sorg, omsorg og fattigdom i åttitallets Irland.

Anmelder Jon Rognlien:

Jenny Erpenbeck: «Kairos», oversatt av Ute Neumann, Oktober

En suverent oppbygd, spennende roman om problematisk kjærlighet som på en forbløffende innsiktsfull måte speiler forfallet i Øst-Tyskland DDR og den forvirringen som oppsto hos innbyggerne. Suverent oversatt av ute Neumann.

Ole Torstensen: «Bare en jobb», Pelikanen

En norsk snekker reiser til Polen for å oppleve på vrangen den språkvanskeligheten og forskjellen i byggeskikk han er omgitt av i sitt daglige virke med polske kolleger i Norge. Særskilt opplysende og klokt tenkt.

Guzel Jakhina: «Zulejkha åpner øynene», oversatt av Marit Bjerkeng, Cappelen Damm

En spennende og medrivende roman om tartarer som blir deportert til Sibir under Den røde armés kommando. Opplysende om russisk historie og minoritetenes posisjon. Knakende godt oversatt av Marit Bjerkeng.

Anmelder Espen Grønlie:

Rune Christiansen: «Jeg går i sorg», Oktober

Vakre og vonde dikt om en mor som blir dement: «Jeg liker å ha besøk av deg, bare ikke for lenge av gangen. Du kan gå nå, sier hun, men du må gjerne snu i døra og komme tilbake.»

Nils Chr. Moe-Repstad: «Devon», Cappelen Damm

En av de mest originale, tradisjonsbevisste og kompromissløse poetene i Norge døde i år. «Devon», som ble hans siste bok, er også en av hans aller beste.

Carl Frode Tiller: «Det framande landet», Aschehoug

En av landets mest hyllede romanforfattere ga i år ut et langdikt, en polemisk og raljerende tekst om fortid og nåtid, med noen fabelaktige poetiske bilder.

Anmelder Jan Erik Smilden:

Guzel Jakhina: «Zulejkha åpner øynene», oversatt av Marit Bjerkeng, Cappelen Damm

En av de beste romanene om Russland som er kommet ut i år. Forfatteren går tilbake til Stalins herjinger med i ukrainerne på 1930-tallet. Der møter vi tartarkvinnen Zulejkha, som etter å ha blitt undertrykt av ektemannen, finner styrke og mening med livet i en av Stalins konsentrasjonsleirer i Sibir.

Kim Hjardar: «Audr, kvinneliv i vikingtid», Spartacus

Menn har nesten alltid spilt hovedrollen i sagaene våre. Denne boka gir et fantastisk og fascinerende innblikk i vikingtidas kvinneverden.

Øystein Morten: «Eirik Raude», Vigmostad & Bjørke

Dette er ei fantastisk bok om vikingkongen Eirik Raude, kjent for å ha oppdaget Grønland. Forfatteren følger ikke bare i hans fotspor fysisk; fra gutterommet går han inn i den virtuelle verden for å sjekke steder og reiseruter.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer