«Sinnapsykologen» likner neppe noe du har lest før. Det går hett for seg fra første scene, der psykologspesialist Idunn Jæger har et livsomveltende øyeblikk alla Dag Solstads Elias Rukla: Frustrasjon over arbeidsplassen - og livet - velter ut i et akutt og litt surrealistisk raseri.

Mens lektor Rukla i «Genanse og verdighet» tramper i stykker egen paraply, kyler Idunn egg etter egg mot egen arbeidsplass, Distriktspsykiatrisk senter (DPS). Før hun haster inn på kontoret, til pasientene, og later som ingenting. Men Idunns eksistensielle ras er utløst, umulig å stoppe. Herfra blir alt verre for den illsinte, ensomme psykologen.

Sykt sinna

Synne Sun Løes er forfatter og psykiatrisk sykepleier. I «Sinnapsykologen» lar hun Idunn - på lett tragikomisk vis - rette skytset mot helseminister Bent Høies «forbanna new-public-management-byråkrati» i norsk psykiatri.

Idunn hausser seg opp på DPS’ personalmøter og stiller de beske, kritiske spørsmålene. Neppe en drømmeansatt, men en varmblodig idealist som vil det beste for pasientene.

Idunn radbrekker kravet om mer kartlegging, Høies nullvisjon for selvmord (som, ifølge hun, ikke er noen visjon i det hele tatt), og harselerer over semantikken; ord som «pakkeforløp» og «feedbackverktøy». Hele systemet er menneskefiendtlig og får henne til å brøle mot ledelsen: «HVA MED SAMTALEN!» Nærheten og tilliten! Før hun etter arbeidstid går til sin egen psykolog for å lette litt (mer) på trykket.