Krimforfatternes beste skrivetips:

- Hold rumpa på stolen

Drømmer du om å skrive grøssende god krim? Her er krimforfatternes beste råd for hvordan du kan lykkes.

FORFATTERNES BESTE RÅD: Stå i ubehaget, vær særegen, ha en godt gjennomtenkt plan, er rådene fra de anerkjente krimforfatterne til deg som drømmer å skrive egen krim. Foto: Agnete Brun/MAGASINET, Dagbladet.
FORFATTERNES BESTE RÅD: Stå i ubehaget, vær særegen, ha en godt gjennomtenkt plan, er rådene fra de anerkjente krimforfatterne til deg som drømmer å skrive egen krim. Foto: Agnete Brun/MAGASINET, Dagbladet. Vis mer
Publisert

Å skrive en krimroman er som å være en urmaker: Du sitter med hundre store og små tannhjul som alle griper inn i hverandre, og alle dytter handlingen framover. Men ja, hvordan gjør du det? spør Tom Egeland retorisk.

Den profilerte forfatteren er kjent for å ha skrudd sammen krimbøker der arkeolog Bjørn Beltø nøster opp i mytiske mysterier. I tillegg har han gitt ut en rekke thrillere og spenningsromaner, og holder skrivekurs for dem som drømmer om å bli forfatter. Han mener det er vanskelig å gi konkrete råd for hvordan å få urverket i en krimroman til å sitte så godt at leseren får følelsen av at tida flyr.

- Spør du hundre forfattere om gode skriveråd, får du hundre svar. Men alle kan få inspirasjon av andre, sier han.

EGEN STEMME: – Konkrete ­skriveråd blir ofte en tvangs­trøye. Mitt råd er å frigjøre seg fra alle ­regler om hvordan skrive krim. Stol på egen stemme og være tro mot ditt kunstneriske prosjekt, sier Tom Egeland. Foto: Jørn H. Moen
EGEN STEMME: – Konkrete ­skriveråd blir ofte en tvangs­trøye. Mitt råd er å frigjøre seg fra alle ­regler om hvordan skrive krim. Stol på egen stemme og være tro mot ditt kunstneriske prosjekt, sier Tom Egeland. Foto: Jørn H. Moen Vis mer

Kurs i krim

Går du med en krimforfatter i magen, er det flere som tilbyr råd. I takt med at leserne sluker spenningsromaner og forlagene stadig satser på nye krimtitler, har en rekke aktører de seineste åra startet krimskrivekurs for forfatterspirer. Blant dem er forlaget Cappelen Damm. De har etablert en egen krimforfatterskole.

- Vi har åtte plasser i hver klasse, og det var godt over 200 søkere til det kullet vi har nå, sier krimforfatter Torkil Damhaug som er hovedlærer ved Krimforfatterskolen.

I første klasse lærer elevene selve krimhåndverket, i andre må de ha et manusutkast å jobbe videre med. Damhaugs aller viktigste råd til alle som ønsker å skrive grøssende god krim, er å skrive om noe som engasjerer deg.

- Tenk på noe du selv synes er skremmende, ubehagelig eller som gir deg angst. Ta utgangspunkt i en konflikt, en hendelse eller en relasjon som du synes er interessant, gjerne noe du brenner for. Det kan gi motivasjon nok til å skrive i måneder eller år, råder krimlæreren, og påpeker hvor viktig det er å tillate seg perioder med ukritisk flyt i arbeidet, for deretter å redigere.

VILLSPOR: – Krimforfattere må evne å porsjonere ut informasjon. Både i form av spor og villspor, så leseren bare må bla videre, sier Torkil Damhaug. Foto: Terje Pedersen / NTB
VILLSPOR: – Krimforfattere må evne å porsjonere ut informasjon. Både i form av spor og villspor, så leseren bare må bla videre, sier Torkil Damhaug. Foto: Terje Pedersen / NTB Vis mer

Døyv din indre kritiker

For å skrive fryktinngytende god krim, er det to forutsetninger som må være til stede, mener Tom Egeland: En systematisk tilnærming til arbeidet og en god faglig verktøykasse.

- Alle vellykkede forfattere har det til felles at de har gjennomføringsevne. De gir seg ikke etter ti sider. For å skrive ei bok må du være systematisk, og ha stor utholdenhet, slår han fast.

I takt med at du klekker ut drapsmetoder og utvikler spenningskurver, må du mestre å døyve din indre kritiker. Både etablerte forfattere og nybegynnere synes med jevne mellomrom at det de skriver er tøv, vås og skikkelig dårlig. Derfor gir mange opp. Men man må ikke la sin kreativitet kneble av forventningspress.

Egeland mener også at vordende krimforfattere må være gode ordsmeder.

- På samme måte som at en popsanger må ha en god stemme, må en forfatter ha et talent for å skrive. Et godt språk, frodig fantasi og evnen til å skrive medrivende. Du må skape troverdige og levende litterære figurer, og du må konstruere et krimplott som du ikke har lest hundre ganger før, sier han.

- En god idé er i seg selv verdiløs, den kan skrives ned i en setning eller ett avsnitt. Start med idéen, så må den oversettes til et dramaturgisk reisverk. Hvordan henger handlingen sammen? Hvordan skape en handling med cliffhangere, vendepunkter og ikke minst en rød tråd?

Og ikke glem personene som befolker romanen, de er vel så viktige og må ha dybde og nyanser. Utviklingen av dem bør man jobbe med før selve skrivearbeidet starter, råder Egeland.

SOM Å STRIKKE: Krimforfatter Unni Lindell sammenlikner det å skrive et krimplott med det å strikke. Man kan starte smått, men så utvide plottet etter veis. Foto: Siv Seglem
SOM Å STRIKKE: Krimforfatter Unni Lindell sammenlikner det å skrive et krimplott med det å strikke. Man kan starte smått, men så utvide plottet etter veis. Foto: Siv Seglem Vis mer

Som å strikke

Krimforfatter Unni Lindell er kjent for å gi sine lesere kalde grøss når politietterforskerne Cato Isaksen, Marian Dahle eller Lydia Winther løser uhyggelige forbrytelser. Hun mener at plottet i en krim ikke trenger å være så komplisert og stort.

- Tvert imot, jo enklere plottet er, jo bedre, sier hun og råder forfatterspirer til å bygge ut det bærende plottet underveis i skriveprosessen.

- Det er som å strikke; en og en maske, et og et ord. Det tar tid å strikke en hel genser som består av mange små masker. Sånn er det å skrive bok også, ord blir til setninger, setninger til sider, og sider til ei hel bok.

Lindell er enig i at teknikk og utholdenhet er forutsetninger for å lykkes i å engasjere leserne.

- For å skrive ei bok må man skrive. Ikke bare tenke, planlegge, tro og snakke og fortelle om det. Sett deg ned og hold rumpa på stolen. Prosessen er lang og slitsom. Men det er både lettere og vanskeligere enn man tror.

Også Unni Lindell underviser i skrivekunst, og har utviklet et digitalt forfatterkurs. Hun mener ydmykhet og viljestyrke er de viktigste forutsetningene for én dag å kunne sitte med en egenskrevet bok i hendene.

- Du må å stå i ubehaget underveis i maratonløpet, råder hun.

- Fallgruvene er mange, men ikke farlige, man klatrer opp igjen. Jeg har nettopp levert nytt krimmanus og jeg faller selv underveis i prosessen, hele tiden, selv etter så mange bøker.

PRØVE SEG FRAM: Unni Lindell har mottatt to Rivertonpriser for beste krim, i 2018 og i 1999. Hun råder andre forfattere til å prøve og feile seg fram i prosessen. Foto: Jørn H. Moen
PRØVE SEG FRAM: Unni Lindell har mottatt to Rivertonpriser for beste krim, i 2018 og i 1999. Hun råder andre forfattere til å prøve og feile seg fram i prosessen. Foto: Jørn H. Moen Vis mer

Skill deg ut i mengden

Hans Olav Lahlum går systematisk og analyserende til verks i det meste han gjør. Historikeren og biografen benyttes ofte som ekspertkommentator i alt fra politikk til sjakk, og har siden 2010 kommet med mer enn én krimutgivelse i året. Hans råd for å skrive en «page turner», er å finne sitt eget særpreg.

- Noe som skiller deg ut i mengden. Mange baserer krimromaner på egen fagbakgrunn. Journalister skriver journalistkrim, politietterforskere, som Jørn Lier Horst, baserer seg på kompetanse fra politiet. Jeg som er historiker, skriver historisk krim. På den måten vet man mer om miljøet som skal skildres, men man må passe på at kompetansen ikke blir en tvangstrøye. Blir man for opphengt i at alt skal være korrekt, blir det fort kjedelig. Gi kompetansen din luft under vingene, uten å miste bakkekontakten.

Grunnleggende er det to krav til en god krimroman, mener Lahlum. En idé til et krimplott, med en løsning som ikke er helt standard. Og noen karakterer som ikke er beskrevet fjorten ganger før.

PLANLEGG: – Forfattere bør legge en plan for hvordan mysteriet skal utspille seg, før de starter skrivingen, sier Hans Olav Lahlum. Foto: Kristin Svorte
PLANLEGG: – Forfattere bør legge en plan for hvordan mysteriet skal utspille seg, før de starter skrivingen, sier Hans Olav Lahlum. Foto: Kristin Svorte Vis mer

Hva er motivet?

- Legg en plan for hvordan mysteriet skal utspille seg, råder han og forteller at han selv synes det er skummelt å begynne på en historie uten å vite hvor han skal i mål. En fallgruve er å ikke lage en god nok løsning for krimgåten.

- Løsningen må være logisk og gjennomførbar. En person kan ikke bli drept av en gift som ikke er dødelig, eller bli skutt på for langt hold. Kravene for sannsynlighet er blitt sterkere nå som alle kan google seg til svar. Og hva var motivet for å begå drapet? Gode krimromaner er styrt av en logisk framdrift.

Selv finner Lahlum ofte inspirasjon til i samtaler med folk, og innrømmer at han gjerne låner karaktertrekk fra ekte personer til sine romanfigurer.

- Min første krimroman tenkte jeg ut i løpet av to timer på Gjøvik-banen. Jeg hadde møtt en historikerkollega, ble inspirert av hans fortelling fra andre verdenskrig, og fikk en kreativitetsflow. Da jeg skulle skrive andre og tredje bok, ventet jeg på en ny flow-opplevelse, men det skjedde ingen ting, selv om jeg tok toget fram og tilbake til Oslo, humrer Lahlum.

Vi lar krimforfatterlærer Torkil Damhaug få det siste ordet:

- Det eneste utilgivelige ved en spenningsroman er at den ikke er spennende, sier han.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer