Anmeldelse: Hilde Rød-Larsen «Diamantkvelder»

Hva skjedde hos Jennys far?

Hilde Rød-Larsen har skrevet en ujevn, men uhyggelig og intelligent roman om å vende seg bort fra seg selv.

HEMMELIGHETEN: Hilde Rød-Larsens andre roman handler om en hemmelighet – og om hva som er sant og usant. Foto: Tine Poppe
HEMMELIGHETEN: Hilde Rød-Larsens andre roman handler om en hemmelighet – og om hva som er sant og usant. Foto: Tine Poppe Vis mer
Publisert

BOK: Agnete er en litt ustø 48-åring som lever av å oversette og har en ektemann nummer to og ei datter på 17 fra sitt forrige ekteskap. Hun skulle helst sett at andre tok hverdagens valg for henne, samtidig er det sjelden hun slipper kontrollen. En vårsøndag begynner håret å falle, av stressårsaker. Måneder seinere drar Agnetes mann på en langvarig jobbreise. Det gir henne rom til å skrive boka som, i likhet med Rød-Larsens bok blir hetende «Diamantkvelder», om en hemmelighet hun har holdt for seg selv i flere tiår, og som hun fremdeles setter spørsmålstegn ved. For hva skjedde de gangene hun var med til studievenninnen Jennys far i East Hendred, sånn egentlig?

«Diamantkvelder»

Hilde Rød-Larsen

Roman

Forlag: Aschehoug
Utgivelsesår: 2022

«Solid karakterbygging, men svak erindringslitteratur»
Se alle anmeldelser

Oversetter Hilde Rød-Larsen høstet god kritikk for romandebuten «Sommertid» i 2019. I andreboka «Diamantkvelder», setter hun selve sannheten under lupen.

Fortellingen trer fram i tre nokså forskjellige deler. Agnete strever med å finne begynnelsen på historien. Hun skriver i første del fram ulike minner, de fleste sentrert rundt Jenny og aktiviteter de to gjorde sammen mens de studerte sosiologi ved London School of Economics, og enkelte om sidejobben hennes i studietida. Utdrag fra dagboka hennes er også med. Et sted har hun i ung alder skrevet i tredjeperson og gitt virkelige personer fiktive navn. Dette grepet benytter hun i andre del av «Diamantkvelder», hvor besøkene hos Jennys far brettes ut ytterligere.

For Agnete virker fiksjonen mer ekte enn virkeligheten, og dermed blir den en inngang til å fortelle om det som faktisk skjedde henne. Boka har ikke undertittelen «tre fiksjoner» for ingenting. Tredje del tar for seg fortsettelsen av det som oppsto den gangen i den lille engelske landsbyen.

Sosiale spill

Agnetes sosiologibakgrunn binder de tre delene sammen – og det er her boka er på sitt beste, i fortellerens dypere forståelse av relasjonelle forhold, og hvordan innholdet i historier vi forteller hverandre, kan variere selv om ordene alltid er de samme. Tematiseringen av hva som er sant og usant, av forholdet mellom språk og virkelighet, gir boka et sosiologisk undersøkende preg. Fortellingen er spekket med sosiologiske betraktninger og sosiale spill som Agnete setter i gang under studiene: «Om du ikke klarer å være en som har lett for å snakke med nye mennesker, så lat som om du er det».

Rød-Larsen er en dyktig romankompositør. Oppbyggingen av fortellerkarakteren er bunnsolid. Tidlig i boka forteller Agnete om en tilbøyelighet hun har, og hva den fikk henne til å gjøre som ung, bare for å vende tilbake til den samme egenskapen langt uti boka og si hun er redd for den. Første gang tilbøyeligheten er nevnt, fungerer den som et varsel for det som skal komme, andre gang forteller den noe om Agnetes og selve fortellingens forandring fra da til nå.

Bare ord

Uheldigvis roter Rød-Larsen det til med en del påklistrede passasjer hvor hun lar Agnete kommentere skrivingen underveis. Det gjør fortellingen mer transparent, men virker ikke genuint nok.

Både tematisk og formelt minner «Diamantkvelder» om Linn Ullmans «Jente, 1983» – ikke minst deler Agnete alder og virke med Rød-Larsen – men det er som erindringslitteratur at boka er på sitt svakeste. De nølende formuleringene som skal gi inntrykk av at Agnetes minne svikter, er lite troverdige, og skrivetemaet reiser seg som en vegg mellom leser og forteller. Følelsene er bare ord på en side, også i fiksjonen, og når bare unntaksvis hele veien ut til leseren. Men de gangene de gjør det, er «Diamantkvelder» en riktig så uhyggelig roman om å leve i omgivelser som på et vis vet mer om deg enn du selv gjør.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer