«Hun iførte seg et pent smil, da hadde han ingen grunn til å gjøre henne noe, hun visste ikke hva han kunne finne på å gjøre. Hun nådde ikke gulvet med føttene der hun satt i stolen, de pendlet i en jevn rytme, de rosa joggeskoene var nye og bevegelsen roet henne. Du er i godt hold, ser jeg. Blikket hans, det svarte, dype, målte henne ovenfra og ned.»
«Farvel, Farah Diba»
Krim
«Hjerterått tema som hos alle andre enn Fossum ville vært spekulativt og tendensiøst.»
Dette er det skremmende scenariet i Karin Fossums siste krim. Se for deg et rotete mørkt hus, der en engstelig seksåring med vakker nystrøken kjole sitter overfor en eldre mann. Han får en telefon, blir stresset og sier til jenta at de må dra. Han tvinger henne inn i kassebilen sin. De drar innom en butikk for å handle. Hun sniker seg ut av bilen og får kontakt med butikkeieren, men han misforstår og følger henne tilbake til «bestefar». Seksåringen og den eldre mannen ender på en avsidesliggende koie langt til fjells. Der vil han at de skal dele seng.
Fortvilet far
Tematikken i «Farvel Farah Diba» er velkjent fossumsk: En ustabil potensiell overgriper og ei lita jente. Like fossumsk er metoden, der vi følger forbrytelsen parallelt med etterforskningen. Etterforskeren er Eddie Feber – han vi først møtte i den noe svake «Drepende drage, angrende hund» (2020) deretter i fjorårets langt sterkere «Natteløperen». Eddie – en frisk, frekk og freidig åttebarnsfar – er lykkelig gift med kriminalforfatter Karmen Espinoza. Han jobber med Margot, stor og varm og maskulin og barnløs. De får inn en savnet-melding fra en fortvilet far. Han forteller at hans seks år gamle datter Kandis har forsvunnet. Faren, som heter Alfie, er en begredelig skikkelse. Han ble enkemann da hans iranske kone døde av kreft. Etter en trafikkulykke ble han helt avhengig av smertestillende.
Hatet sitt eget speilbilde
Ødelagt barndom
«Et lite barns distraksjon, en uimotståelig fristelse, eller en grusom forbrytelse, fantes det noe midt imellom? Alfie var en plaget sjel, og kona hadde han allerede mistet. Enda et tap ville bli for mye for ham, så ond kan ikke verden være, jo, det kan den, tenkte Eddie Feber, der han vandret i korridorene»: Ondskap, begredelige liv, ødelagt barndom, overgriperes og morderes psyke. Dette er temaer som går igjen i Fossums forfatterskap. Også her, der Eddie etterhvert tenker at det er noe som ikke helt stemmer med forsvinningen – eller den mulige kidnappingen. Parallelt får de opplysninger om at en mann i bygda har sittet fengslet i fire år for overgrep mot sin datter. Han har alltid hevdet sin uskyld, men er nå forsvunnet. Og det er dette som er driven og spenningen i boka: Skyld eller uskyld, overgrep eller ei, ond eller god – eller noe midt i mellom.
Innsikt
Ingen er virkelig onde hos Fossum, i så fall er de selv ofre for ondskap. Og det er blant annet denne innsikten som har gjort henne til en av våre aller fremste krimforfattere. Merittlisten er lang: I 2020 mottok hun Riksmålsprisen for sitt forbilledlige språk. Hun har fått Rivertonprisen to ganger, Brageprisen, Kritikerprisen, og Tarjei Vesaas' debutantpris i 1974 for diktsamlingen «Kanskje i morgen». I 2017 ble hun av sine kolleger i Rivertonklubben kåret som Tidenes beste norske krimforfatter, mens «Elskede Poona» ble nummer to i Tidenes beste krimroman. Tidenes beste krimroman ble forøvrig Stein Rivertons «Jernvognen» fra 1909, og i begge kåringene var det blant de fem beste bare Karin Fossum som er nålevende.
Hjerteskjærende uskyld
Hva er så spesielt med henne? Hun er selvsagt ujevn, slik alle forfattere er, men på sitt beste skriver hun psykologiske thrillere som er helt i verdensklasse. Slik denne er. Vanligvis ville en slik historie være tendensiøs og spekulativ. Men Fossum er noe for seg selv. Hun vrir og vender på tematikken. Den unge jentas blanding av redsel og hjerteskjærende uskyld og tillit gjør forholdet og samtalene mellom henne og kidnapperen både creepy og vakre på sitt paradoksale vis: «Fint! sa han, da leker vi at vi er noen andre. Da leker vi at jeg er sjahen av Persia, og du er keiserinne Farah Diba. Nesten alle mennesker ønsker at de var noen andre, i hvert fall av og til. For denne vi er kjenner vi helt til bunns, og bunnen er ikke vakker, Kandis. Bare mudder og slam.»
Uhyggen forsterkes når vi får vite at det er en barnegrav like ved hytta. Det kan liksom ikke ende godt. Men dette er Fossum, og hun har en vri som er svært overraskende, og en avslutning som virkelig er helt suveren.
Stang ut fra søta bror
Kjøp boken
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger