Anmeldelse: «Verden ifølge Vinni», Øyvind Sauvik fortalt til Nils Anker

Ikke akkurat sympatisk

Den skandaleombruste rapperens ego-nære biografi er nesten pinlig klisjéfylt.

HANS VERDEN: Øyvind «Vinni» Sauvik har fortalt historien sin i bokform. Ulempen er at så mye er fortalt før. Foto: Jarli&Jordan
HANS VERDEN: Øyvind «Vinni» Sauvik har fortalt historien sin i bokform. Ulempen er at så mye er fortalt før. Foto: Jarli&Jordan Vis mer
Publisert

«Jeg er en narr på vei til de kongelige. Jeg veit ingenting om kjærlighet. Jeg trodde veggene hadde fått noen sprekker her og der, kanskje noen setningsskader som lett kunne fikses, men hele jævla byen er sønderbombet, knust, ja selv bomberommene har fått kjørt seg.»

«Verden ifølge Vinni»

Nils Anker

Biografi

Forlag: Strawberry Publishing
Utgivelsesår: 2021

«Forbausende mange klisjeer.»
Se alle anmeldelser

Med denne kryptiske dramatikken åpner biografien om den nå 46 år gamle Øyvind «Vinni» Sauvik. Den ulykkelige rapperen sitter i en minibuss på vei til et veldedighetsopplegg på Skaugum. Hans verden er lagt i grus. Ifølge et «Se og Hør»-oppslag skal han skilles fra sin store kjærlighet Tone, mor til sønnen Lionel. Vinni får trøst: «Mette-Marit – varm som hun er – er full av medynk og omsorg. Vi er stadig ute og røyker sigg sammen». Og det skal bli bedre. For dette er seint 2011, året før Paperboys-rapperen får sitt andre store gjennombrudd med «Sommerfugl i vinterland». Den ble liggende 15 uker på førsteplass på VG-listen før den ble avløst av nok en Vinni-klassiker; «God morgen, Norge».

Skandaler og store ord

«Gi meg titusener av folk, og jeg er rett i flytsonen, gi meg en glissen forsamling, og jeg oppløses foran øynene dine», sier Vinni med det voldsomme billedspråket som preger denne boka. Det mangler verken på store ord eller skandaler om Paperboys-rapperen, som har fått æren av å gjøre hip hop melodiøs og kommersielt salgbar, etter debutalbumet «No Cure for Life» (2002) som fikk terningkast seks her i Dagbladet. Vinni forteller ganske nøytralt at han ble Norges «riks-narkis» etter et VG-intervju, og var «synlig svingstang» da han i 2003 mottok Spellemannprisen av Jens Stoltenberg.

Ulempen med kjendisbiografier er at de gjerne handler om mennesker som mer eller mindre frivillig har «åpnet opp» i tabloidpressen gjennom hele karrieren. Da er jo det meste sagt. Det gjelder i stor grad også denne i og for seg ryddige boka, fortalt i jegform til DN-journalist Nils Anker. Som tittelen tilsier er dette Vinnis verden, og først og fremst et ego-nært (selv)portrett av et urolig Norad-barn som vokste opp i Tanzania og gikk på spesialskole, det handler om dop og rastløshet, den vanskelige kjærligheten og ønsket om farens anerkjennelse.

Pinlig

Vinni gjør et stort poeng av sin hjemløshet og ærlighet. Han framstår ikke akkurat sympatisk. Som da han gjorde narr av høyden på en fotograf fordi han liksom bare måtte, og deretter, som en slags forklaring, utbryter «Jeg holder på så jævla mye smerte, kan ikke du bare ta litt av den for meg?»

Generelt har Vinni en hang til fyndord som er forbausende og nesten pinlig klisjéfylte med tanke på at dette er en rapper kjent for sine originale tekster: «Det er som det heter: Når eleven er klar, kommer mesteren også.» «Vi er ikke satt til verden for å vurdere jobbsøknader.» Eller «Det er som George Carlin har påpekt: En-til-en er egentlig ethvert menneske sabla fint, men med en gang det blir større grupper, skal alltid noen ta på seg noen corny hatter og begynne å herse med de andre.» Jo jo. Sånn kan det også sies.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer