BOK: «Det er de unge kvinnene som legger seg etter Trond, og som ønsker å ligge seg til maktposisjoner. Det er dét som er problemet, at de bruker kroppen sin til å få innflytelse. Det er kvinnene som er verst».

Dette oppsiktsvekkende – og for Giskes del marerittaktige – sitatet stammer fra Turid Ersfjord. Hun en av Trond Giskes mange støttespillere i Nidaros Sosialdemokratisk Forum, lokallaget som i 2023 vokste seg til å bli landets største. Forfatter Øystein Lie har fulgt det han kaller en politisk vekkelse gjennom vinteren, våren og sommeren 2023. Giske selv har ingen stemme i boka, annet enn at han blir beskrevet utenfra på forunderlig vis: Om Giske – som Lie nok egentlig mener å støtte med denne boka – får vi vite at han er et skadeskutt politisk dyr og har øyne som en sel.

Vondt å lese

Historien fortelles gjennom et knippe av medlemmene i lokallaget og Giskes støttespillere. Det er et godt grep, og en interessant gjeng – der de fleste i likhet med Giske, befinner seg på venstresiden i partiet og lengter seg tilbake til ideologien i sekstitallets Ap. Vi møter uføretrygdede Terje Hågenstad, som er sterkt imot nyliberalismen, mens åtti år gamle Ågot Himle fikk stafylokokker i operasjonssåret sitt og er opprørt over helsevesenet. Vi møter gründer Erling Viksund som særlig er opptatt av strømpolitikken og Guttormsen som jobber i NAV og er imot markedstilpasning. Flere kapitler er viet Trygve Bauge, verdensrekordholder i isbading og liberalist, med et ønske om at også Giske skal ha rettsfrihet. Bauge har ellers frosset ned sine slektninger, og har sine tanker om Metoo: Det handler om at grunnen til at vi mennesker overlever som rase, er at menn forfører damer. Han legger til at «selv om en dame oppfører seg som en katt og purrer, så kan hun plutselig klore».

Forfatter, journalist og fotograf Øystein Lie har tidligere blant annet skrevet romanen «Løp» (2014), boka «Skjerpings» om Olaf Tufte (2022) og treningsboka «Gi jernet» (2023). Og stilen i «Tronds hjem» tyder på at han er sterkt preget av sportsjournalistikkens pompøse og ikke sjelden malplasserte billedbruk. For denne boka er i passasjer så tåkete og ubegripelig at det nesten er imponerende. Om Bauge heter det for eksempel: «Det syntes å være en rød tråd mellom øyeblikkets oppfriskende nå i isbadinga, via det å la seg fryse ned i et håp om å leve evig, til engasjementet for Giskes politiske karriere som hadde blitt lagt i grus, ifølge Bauge av feil grunner».

«Tronds hjem – en fortelling fra innsiden av Nidaros Sosialdemokratisk Forum»

Øystein Lie

Sakprosa

Forlag: Bonnier

Utgivelsesår: 2023

---

«Denne boka er i passasjer så ubegripelig at det nesten er imponerende»

Se alle anmeldelser

Lie har ellers fulgt landsmøtet i Ap, der Giske tapte kampen mot vedtektsendringer om lokallagsmedlemskap. Her er utfall både mot en nonsjalant Ingvild Kjerkol og en arrogant og røykende Eva Kristin Hansen. Mens Støre beskrives som en inntørket rosin, som «står i fare for å bli så gammel, utdatert og sentimental på egne vegne at han blir overveldet av den minste ting, som i dette tilfellet var hans fremste fiende: sitt ego og sin fortreffelighet». Også Giske beskrives med noen totale ubegripeligheter: «hvis Giske ikke var så innbitt heroisk som krigeren i skogholtet, sto han igjen bare med en fornuft som han trolig ønsket, eller enda sterkere mente, var sammenfallende med verden».

Så mye fornuft er det ikke i denne boka, som med sitt fokus på en dyp intern strid i Ap, sine utfall mot Metoo, samt til dels ubehøvlede karakteristikker av sentrale Ap-politikere, kunne ha vært et mareritt for Støre og faktisk også Giske. Men «Tronds hjem» er hvert fall etter mine begreper altfor corny til det. Her er det så mye rart at boka virker helt uten redaktørstyring. Eller – for å si det med Lie: «Ett var hevet over enhver tvil: Verden var fortsatt full av grinebitere og oppblåste personkonflikter».