Bokintervju: Oddvar Vignes

- Jeg ville bare forsvinne

Oddvar Vignes (42) trodde alle ville få det bedre uten ham.

MESTRING: Oddvar Vignes var klovnen som fikk folk til å le. Ingen skjønte at han ikke mestret livet. Nå har han skrevet boka «Sjølvmordsforsøket», om destruktive tanker og hvordan komme ut av dem. Foto: Kristian Ridder-Nielsen
MESTRING: Oddvar Vignes var klovnen som fikk folk til å le. Ingen skjønte at han ikke mestret livet. Nå har han skrevet boka «Sjølvmordsforsøket», om destruktive tanker og hvordan komme ut av dem. Foto: Kristian Ridder-Nielsen Vis mer
Publisert

– Jeg følte meg totalt verdiløs som menneske. Hvis jeg forsvant ut av livet ville både jeg og de jeg var glad i få det bedre.

Oddvar Vignes sitter i lobbyen på et hotell i Oslo. Han nipper til en kaffekopp mens tommelen sveiper på mobilen. Skiller seg ikke ut der han sitter, en mann på hotelltur, avslappet og rolig. Øynene er rammet inn av firkantede brilleglass, på hodet har han en gul og glad skyggelue som reklamerer for verdens beste boller med tre utropstegn bak. Det er umulig å se på ham at han for noen år siden sjekket inn på et annet hotell for å ta livet sitt.

Vignes var som klovnen som gjøgler og får folk til å le, men som er trist og lei bak maska. Når venner arrangerte bryllup var Oddvar toastmaster, en oppgave han mestret med glans. Men ingen skjønte at han ikke mestret livet.

– Ingen tenker at toastmasteren vil ta livet sitt.

Han smiler som om han nettopp har fortalt en vits. Men det han snakker om er alvorlig. I 2009 hadde han det så vondt at han bestemte seg for å sette punktum. Nå har han skrevet boka «Sjølvmordsforsøket» om tida da han satt fast i sitt eget destruktive tankemønster. For å hjelpe andre med å se denne type tegn – og å gjøre noe med dem.

Livredd seg selv

Sett utenfra hadde han alt på stell. God jobb, kjæreste, en koselig toroms på Bjølsen i Oslo. Familie og nettverk. Men inni hodet var det fullt kaos.

– Jeg hadde folk rundt meg som var glad i meg, og jeg vet at de ville ha stilt opp om jeg ba om hjelp, men …

Han tar en slurk av kaffen.

– Problemet var at jeg ikke våget å vise svakhet, jeg var livredd for bare å være meg selv, full av feil og mangler.

Aldri helt ærlig

Forventninger og press, følelsen av ikke å passe inn. Oppveksten på det vesle tettstedet Finnøy utenfor Stavanger, hendelser i skoleåra. Han klarer ikke å sette fingeren på hva som var utslagsgivende for at han fikk det så vanskelig. Det var summen av mange små ting.

– Det hopet seg bare opp. Det ene tok det andre, og til slutt ble det for mye.

Han retter på skyggelua.

– Jeg har aldri vært helt ærlig, verken overfor meg selv eller omgivelsene. Jeg har alltid pyntet litt på sannheten, også den om min psykiske helse. Det var ikke lett for de rundt meg å oppdage at jeg sleit.

Alt som var vanskelig lo han bort. Det var mye lettere å få folk til å le enn å gråte. I stille stunder fylte han inn argumenter for og imot livet på et rutete Excel-ark. Lista over grunner til å dø ble lengst.

– Jeg ga meg selv en dødsdom.

Etter avgjørelsen sov han bedre enn på lenge. Endelig hadde han en plan som skulle løse alle problemene.

– Det var som om et tonn var løftet fra skuldrene mine.

PLANLEGGING: Oddvar Vignes skrev brev til sin nærmeste i håp om at de ville forstå. Foto: Kristian Ridder-Nielsen
PLANLEGGING: Oddvar Vignes skrev brev til sin nærmeste i håp om at de ville forstå. Foto: Kristian Ridder-Nielsen Vis mer

Sommeren sto for døra, og med en utløpsdato på livet kjente Oddvar Vignes på en plutselig glede over å oppleve sommeren på Vestlandet en aller siste gang. Han besøkte venner og familie, oppsøkte steder han var glad i.

– Jeg nøt hvert sekund, og klarte virkelig å være til stede i øyeblikkene. Det var jo fordi det var den siste sommeren jeg kom til å oppleve.

Skrev brev

Sommeren ble avsluttet med et bryllup, Oddvar holdt tale, og var i sitt ess. Men tilbake i Oslo planla han å rydde leiligheten på Bjølsen så det skulle bli lett for de etterlatte å viske vekk alle spor etter ham. Så begynte han å skrive brev til de nærmeste.

– Jeg la mye i de brevene, jeg tenkte at når de fikk lese dem, ville de forstå hvorfor jeg hadde valgt den utgangen jeg gjorde, og forsone seg med det.

Han så for seg at gravferden hjemme på Finnøy skulle holdes på en torsdag, og uka etter, på bursdagen til søsteren hans, ville familien og kjæresten være klare for å gå videre, og feire bursdagen med et smil.

– Trodde du virkelig at de ville gå videre så raskt?

– Ja, det var jeg helt overbevist om.

– Var det noe noen kunne ha sagt eller gjort som ville fått deg til å endre kurs?

– Nei.

Han sier det tydelig og bestemt. Det spørsmålet har han fått mange ganger.

– Uka før jeg skulle dø var jeg sammen med et vennepar, fine folk som jeg hadde kjent lenge. På vei hjem tenkte jeg at jeg kom til å savne dem, og alt det fine vi hadde sammen …

Det blir stille i rommet.

– Men ikke et øyeblikk tenkte jeg at det ville endre avgjørelsen min. Jeg var helt låst, og hadde ingen reserveplan.

Derfor ble det så vanskelig da planen feilet.

– Hver eneste dag etter at jeg våknet opp, hadde jeg lyst til å dø.

– Det må ha vært vanskelig for de rundt deg?

– Ja, og det var tanken på dem som hindret meg i å gjøre et nytt forsøk. Jeg fikk et glimt av hvordan livet deres ville være om jeg ble borte.

Klamre seg til livet

Han husker moren som sto ved senga hans da hun trodde han sov, og stemmen til faren. Vennene, kjæresten, kollegaene, prat og hilsener. Han ble overstrømmet av varme og kjærlighet. Det ble utslagsgivende for at han klarte å klamre seg til livet.

– Selv om hodet og kroppen skrek etter å forsvinne, kunne jeg ikke gjøre det mot dem.

SELVMORDSTALL: I 2021 tok 658 nordmenn livet sitt. 482 av disse var menn. Vignes synes tallene er skremmende. Foto: Kristian Ridder-Nielsen
SELVMORDSTALL: I 2021 tok 658 nordmenn livet sitt. 482 av disse var menn. Vignes synes tallene er skremmende. Foto: Kristian Ridder-Nielsen Vis mer

I åra etter selvmordsforsøket valgte han åpenhet. Da moren spurte hva hun skulle si til familie og nære venner ba Oddvar henne om å være ærlig.

– Vi må tørre å snakke om det som er vanskelig. Selv torde jeg det ikke før det nesten var for seint.

Nye tall fra Folkehelseinstituttet viser at 658 nordmenn tok livet sitt i 2021. 482 av disse var menn. Vignes synes tallene er skremmende.

– Vi må våge å snakke høyere om selvmord, og vi må våge å ta innover oss hvor stort problemet er.

Han mener det er viktig å ta samtalene rundt psykisk helse inn i dagligtalen.

– Psykisk helse er like viktig som fysisk helse, vi må få dem som sliter til å innse at de ikke er alene. Jeg satt fast i egne tanker, og trodde jeg var alene om å ha det sånn. Nå vet jeg at min historie ikke er unik.

I dag har han det bra. Sakte fikk han livet tilbake i balanse, fant livsgleden. Han har flyttet tilbake til Finnøy og overtatt familiegården. Han er ikke redd for mørket lenger.

– Jeg har en del verktøy nå, som jeg kan bruke når det røyner på. Det å snakke med kona, med kompiser og familie … det er det som vil redde meg. Jeg er bedre rustet til å takle tunge perioder.

Han stopper opp. Tanken på gutten som hadde det så vanskelig gjør ham trist. Han har kommet tett på ham igjen under arbeidet med boka.

– «Ikke gjør det, stopp, det er så dumt det du er i ferd med å gjøre, så sinnssykt dumt», sa jeg høyt til meg selv da jeg skrev om selvmordsforsøket.

Fant kjærligheten

Å skrive om det aller vanskeligste når han befinner seg midt i det aller beste, har vært krevende. 13. februar 2020 traff han sin Marie. Nøyaktig ett år seinere giftet de seg, og for seks måneder siden ble de foreldre.

– Jeg skrev boka samtidig som jeg forelsket meg i Marie, og den kontrasten der … det har vært tøft.

Han har en skrivestue i annen etasje hjemme på Finnøy, der boka er blitt til.

– Der oppe har jeg gjenopplevd alt som var så dritt. Så har jeg gått ned i første etasje, til verdens fineste dame. Og nå har vi fått Agnes inn i livet vårt.

Han blunker. Retter på de markante brillene.

– Livet mitt er veldig fint nå, helt perfekt faktisk.

I hotellobbyen plinger heisen, og så står de der, Marie med Agnes på armen.

– Hva vil du fortelle datteren din når hun er stor nok?

– Jeg skal fortelle hvor stort det er å få være med på å skape et nytt liv for en som ville ta sitt eget.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer