Anmeldelse: Thomas Hylland Eriksen «Syv meninger med livet»

Klok, men hektisk

Thomas Hylland Eriksen har det litt for travelt med å finne meningen med livet.

MENINGER: Thomas Hylland Eriksen geleider oss gjennom kloke, overraskende og noen selvmotsigende refleksjoner i sin nye bok. Foto: Jørn H. Moen
MENINGER: Thomas Hylland Eriksen geleider oss gjennom kloke, overraskende og noen selvmotsigende refleksjoner i sin nye bok. Foto: Jørn H. Moen Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

BOK: «Hvis jeg skulle prøve å skrive ned alt jeg tenker i løpet av et minutt, ville resultatet bli en tekst på over hundre sider», påpeker Thomas Hylland Eriksen treffende i sin nye bok. Den handler om intet mindre enn meningen med livet. Med et vell av betraktninger kommer den innfallsrike forfatteren med sju forslag om hva som gjør livet verdt å leve.

«Syv meninger med livet»

Thomas Hylland Eriksen

Sakprosa

Forlag: Kagge
Utgivelsesår: 2022

«Store spørsmål, raske svar.»
Se alle anmeldelser

Den alvorlige bakgrunnen for boka er at forfatteren fikk kreft i 2016 og i to år levde i dødens forgård. Selv om han forteller om sine erfaringer med å se døden i hvitøyet, handler ikke «Syv meninger med livet» om sykdommen. I stedet øser han fra sitt liv og lesning, reising og forskning, for å finne ut hva som gir tilhørighet, drømmer og velvære.

Den glemte grunnen

Boka begynner med at en venn spøkefullt forteller ham at det er tre meninger med livet. Å tro på Gud, å få barn og den tredje har han glemt. Det er selvfølgelig den glemte grunnen Hylland Eriksen setter seg fore å utforske. Det gjør han ved å ta for seg betydningen av nære relasjoner, knapphet, drømmer, langsom tid, øyeblikket, balanse og nødvendigheten av å gi slipp på livet.

I alle fall er det under disse temaene han har valgt å ordne alle sine betraktninger. Strømmen av eksempler, assosiasjoner og anekdoter fører innimellom til at han kommer litt på avveie. Men alt i alt tar han oss på interessant vis fra det nære gjennom livets ulike sider til døden og evigheten.

Likevel skulle jeg ønske at han denne gangen hadde tatt seg tid til å dvele litt lengre ved sine egne resonnementer. En ting er at man ikke alltid får tatt inn over seg det ene eksemplet før han er i gang med å diskutere det neste. Men i kapitlet om knapphet roter han seg inn i selvmotsigelser han ikke finner veien ut av. I lys av alle dem som virkelig opplever knapphet og fattigdom, er han opptatt av behov og ønsker det tar tid å få oppfylt. Som at Pepsi smaker best når man er skikkelig tørst.

Imponerende

Heldigvis tar Hylland Eriksen seg også tid til å puste med magen og tenke seg om. Som i kapitlene om drømmer og langsom tid. De er begge fulle av fine, overraskende og kloke refleksjoner. I dem fletter han også inn treffende personlige anekdoter innimellom alle de han raust henter fra bøker, kolleger og venner. I disse kapitlene er han ikke bare imponerende belest og bereist, men også ettertenksom på en måte som står godt til tematikken.

Da kan han også strø om seg med aforismer som «Håpet gir drømmen en kropp og et fotfeste». Kapitlet «Langsom tid» er ikke bare bokas beste, men også noe av det fineste jeg har lest av ham. Med sine tankevekkende betraktninger om trær og stein trekker han inn hvilke begrensninger naturen setter for vår jakt på mening. Hvis vi ikke tar inn over oss trærnes langsomme tid og steiners evighet, kan vi ifølge forfatteren ende opp som frosken som blir plassert i ei gryte med kaldt vann. Når vannet sakte varmes opp, merker den ikke at den blir kokt.

Så visst er det interessant å lese Hylland Eriksen – særlig når han gir seg tid til å dvele over livets store spørsmål.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer