BOK: I ei framtid ikke altfor langt unna, jobbes det på Island med å bygge et system som skal sikre at ugreie folk blir tatt hånd om av hjelpeapparatet før de får gjort noe galt. Folk som består en empatitest blir «merket», og sikres fri ferdsel og trygge jobber. Det er likevel håp også for dem som ikke finner sin plass i fellesskapet ved å vise empati. De blir tilbudt gratis psykologisk trening.

«Merking»

Fríða Ísberg

Skjønnlitteratur

Forlag: Aschehoug

Oversetter: Tone Myklebost

Utgivelsesår: 2023

---

«Hva skjer når psykologenes løfte om å fikse alt, blir samfunnets norm?»

Se alle anmeldelser

Slik er grunnmuren i den knakende gode romanen «Merking» av Fri∂a Ísberg, en ung (f. 1992) islandsk forfatter som etter dikt og noveller har fått internasjonal oppmerksomhet med denne debutromanen. Det er en tekst som sporer til undring og refleksjon, med varierte skikkelser, gode dialoger og burleske innslag i et noe uklart plott der kapitlene veksler mellom flere sett av personer.

Kløktig gjort

Helheten rammes inn av en brevveksling mellom to kvinner – Tea og Laila – som ikke ellers tar del i handlingen. Holdningene deres til de sentrale temaene i boka fører til brudd i vennskapet, i kjærligheten. Dette grepet hever tanken ut over plottet akkurat i det øyeblikket du oppfatter at disse to brevskriverne er andre personer enn dem du ellers har holdt styr på. Aha! Også dette er kløktig gjort av Ísberg.

Skildringene fra et kynisk businessmiljø, relasjonen mellom en nervøs lærer og hennes kanskje-psykopatiske eks, hjemme-hos-skildringene med lederen for Psykologforeningen og en veldig god rusbeskrivelse, viser også at Isberg kan sitt fag. Dette er ei sånn bok som sparker i gang videre refleksjoner:

Som framtidsfabler flest er den en analyse av trekk vi ser i samtida, trukket ut til det ekstreme med to motstridende krefter i spill – mangfold kontra konformitet. Boka blir en brennaktuell, tenkende kritikk av det engstelsessamfunnet vi i stadig større grad er tvunget til å leve i, denne frykten som er i ferd med å drepe den frie utfoldelsen av kreativitet. Normer, skjemaer og rapporter strammer inn handlingsrommet, evalueringer og utredninger stjeler gnisten, spiser tiden. Verden utvider seg ikke lenger, den snevres inn.

Helt makeløs!

Det godes tyranni

Stadig flere tabuiserte soner i samfunnsdebatten og pålagte revisjoner av kunstverk, leder lett til spørsmålet: Hvorfor ikke også kontroll av enkeltmenneskers grunnleggende evne til å innordne seg fellesskapet? «Dersom et barn vurderes under normen, må man ta ekstra godt vare på det», trøster de velmenende i boka oss med. Det godes tyranni, fellesskapets kvelertak, altså.

Å sette merkelapper, diagnoser på folk, sykdommeliggjøre dem – skille ut den som muligens er psykopat! – hva fører det til? Hos Ísberg segregeres det ikke ut fra hudfarge, livssyn, legning eller tro, men via diagnoser. De som ikke kan «merkes» som sunne elementer og får bo og bevege seg innenfor «merkede» bydeler og arbeidsplasser, må tas hånd om. Rundt merkede bydeler settes det opp ti meter høye murer av pleksiglass. Adgang kontrolleres av ansiktsgjenkjenning og kunstig intelligens.

Overraskende

Jeg har ikke lest nok science fiction til å vite om dette er en klisjé i dystopisk litteratur. Det skulle ikke forundre om sånt er utprøvd før. Ikke at det bekymrer, dette er nytt og spennende, lett og medrivende, ei bok å bli glad av. Måtte folk bare ta til fornuft!

Sjelegransking på dop

Teksten har en god del overraskende begreper. Er disse hint om en lingvistisk framtid eller «islandismer»? De ødelegger ikke lesningen, det vekker lyst på å vite mer om et språk som er så nært mitt eget og likevel helt fjernt. Jeg har altså ingen grunn til ikke å stole på den erfarne islandisten Tone Myklebost. Hun gir oss her enda en god islending på norsk.