For tre år siden ble moren til psykolog Peder Kjøs (56) alvorlig syk. Det var i tida med strenge coronarestriksjoner, og mulighetene for å møtes var få. Kjøs ønsket å snakke mer med henne mens hun var dårlig, men slik ble det ikke. Han ringte sjelden.

Han forteller at da moren døde innså han noe han kanskje har hatt i bakhodet hele livet, og som han oppsummerer slik i sin kommende bok: «Men mamma, vi kom liksom ikke sånn helt ordentlig nær, vi».

Innsikten gjorde at psykologen ville finne ut hvorfor forholdet ble så distansert. Og i boka «Du kan få det bedre» viser Kjøs hvordan han selv nøstet opp i årsakene til knutene på tråden mellom mor og sønn.

- Det er en selvhjelpsbok, der jeg underveis prøver å gjøre det jeg mener man kan gjøre for å få det bra. Den er veldig knyttet til at moren min døde, og at jeg følte meg som en dårlig sønn i perioden hun var syk, forteller Kjøs når han møter Dagbladet på en kafé i hans eget nabolag i Oslo.

- Da fant jeg mer ro

Bli din egen terapeut

Peder Kjøs er kjent for å gi innblikk i psykologbesøk gjennom tv-serier som «Jeg mot meg» og podkaster som «Hos Peder». Han deler også jevnlig fagkunnskap i KK, VG og som gjest i ulike programmer. Hans seineste bok er imidlertid skrevet for å inspirere leseren til å gjøre den terapeutiske jobben selv.

- Å gå til en terapeut er ikke som å legge seg i narkose, og at arbeidet er over når du våkner. Du bruker terapeuten, men det er ikke han som fikser deg. Det er alltid klienten som gir det viktigste bidraget. Jeg ville finne ut av hva det bidraget er, og hva man kan gjøre selv hjemme, forteller Kjøs før han oppsummerer.

- Terapi er å gjøre et arbeid med seg selv, og det er bra nå som det er så lange køer for å få psykolog.

- Så du mener terapeuten er overflødig - vil ikke mange kolleger bli provosert av det?

- Det finnes forskjellige perspektiver på dette. Noen tenker at terapeuten er viktig, og mye forskning viser at det er forskjell på gode og dårlige terapeuter. Men de gode får noen ganger dårlige resultater og de dårlige får også gode. Det er egeninnsats og det om skjer i livet til klienten som har mest å si.

Oppskriften

56-åringen stiller til intervju i avslappet stil, med hettejakke, T-skjorte og joggesko. Budskapet er at heller ikke terapi trenger å være så formelt.

- Arbeidet kan gjøres på forskjellige måter. Noen bruker dagboka si, andre presten sin eller bikkja. Folk bruker alt mulig. Det er det jeg vil vise.

Det viktigste for å få det bedre er, ifølge Kjøs, å forstå mer av hvorfor du opplever noe som et problem.

- Når folk har et problem, kommer de gjerne med forklaringer de har gitt før. Men i terapi går vi dypere inn i forklaringene og finner ut hva de egentlig betyr. Vi bruker spørsmål som: Hvordan da? På hvilken måte?

Det er disse spørsmålene Kjøs mener du kan stille deg selv, og hans terapioppskrift er slik:

1. Ta problemet ditt og deg selv på alvor. Ikke bare sus videre, eller tenk at du er dum som føler sånn. Se deg selv som en aktør i situasjonen.

2. Forfølg problemet. Hva er det dette egentlig handler om? Ok, det er kanskje sant at situasjonen er dum, vanskelig eller rotete, men hva kan gjøres med det?

3. Gjør noe annet enn du pleier, helt praktisk eller emosjonelt, for å skape endring.

Hjelper å skrive

Kjøs anbefaler folk å skrive ned refleksjonene.

- Det å skrive er en måte å systematisere og rydde i tankene på. Når du skriver litt ordentlig, kan du stille deg spørsmål som: Hva er det jeg føler og tenker? Hva mener jeg egentlig med det? Og så omformulere og formulere på nytt.

Men prosessen er krevende, legger han til.

- De tre punktene er en kort oppsummering av hele boka og hele det psykoterapeutiske faget. Det er et overforenklet og hardt skjema, der du lett kan falle av på alle punkter. Men skal du få det bedre, må du ta problemet på alvor og finne ut hvordan du kan ta ansvar. Så må du komme deg gjennom det for å få plass til noe annet. Det gjelder for alt fra spiseforstyrrelser og jobbrelasjoner til uvaner du har.

Kjøs rister på hestehalen.

- Det er et vanskelig og kontinuerlig arbeid. For oss som holder på med dette, kan det være ganske slitsomt. Men det er nyttig å huske at ingen går rundt og er lykkelig hele tida. Alle sliter, og alle har motsetninger i seg. Men noen får til gode kompromisser mellom motsetningene.

Motstridende impulser

«Jeg alltid hatt en tendens til å bli deprimert og trekke meg inn i meg selv, uten at jeg nødvendigvis har kunnet vise til noen veldig tydelig grunn», skriver Peder Kjøs i sin kommende bok.

Selv oppdaget den erfarne psykologen at han hadde mange motstridende følelser da han begynte å notere ned tanker om forholdet til moren.

- Jeg kunne brukt ti minutter til å ringe hver dag, og synes jeg burde ha gjort det. Men likevel gjorde jeg ikke det. Jeg måtte gå inn i hva som gjorde det vanskelig for meg å ta den jævla telefonen. Var det fordi jeg var dum eller egoistisk, spør han seg selv, før han svarer:

- Når vi ikke gjør noe, er det fordi vi har flere motstridende impulser. For meg var det vanskelig å ringe fordi det ble så tydelig at vi ikke hadde så nært forhold når jeg ringte. Jeg ville ikke kjenne på hvor lite nære vi var. Når du ikke gjør noe, må du finne ut hva du prøver å unngå.

Kjøs tror at han og moren skled fra hverandre da han flyttet fra hjembyen Sarpsborg for å studere psykologi i Oslo. Livene deres ble så ulike, forteller han, før han resonnerer seg fram til at de kanskje alltid var forskjellige.

- Jeg har alltid følt meg litt rar, ikke kjemperar, men for moren min var jeg nok ikke så lett å forstå. Det har vært vanskelig å få øye på, fordi foreldrene mine var glade i meg, stolte av meg og likte meg. Jeg har også alltid følt meg elsket. Men det ordentlige soulmate-aktige fellesskapet har jeg bare opplevd med kona mi og noen ganske få nære venner, sier han og legger til:

- Jeg har alltid følt at jeg har manglet tillit til at jeg er forståelig eller kan bli forstått.

Kom aldri i mål

En av årsakene til at Kjøs begynte å studere psykologi, var for å gjøre seg forståelig for seg selv. Han jobber fortsatt med det, innrømmer 56-åringen, men han føler seg bedre etter å ha analysert seg selv.

- Terapi handler ofte om å forsone seg med at ting ble som de ble, at noen ikke fikk til noe, eller gjorde noe galt. Deretter må du prøve å gå videre og forandre deg, ofte sammen med en annen person. Men er noen døde, må du fikse det selv, sier han.

- Jeg fikk det bedre for min egen del. Men kom aldri i mål sammen med moren min, og det synes jeg er veldig synd. Men jeg innså at det ikke var så mye jeg kunne gjort annerledes.

Redd for å være alene

Kjøs har tidligere fortalt at han alltid har vært redd for å føle seg alene. Psykologen mener nærhet til andre er en forutsetning for å ha det bra.

- Når ting er trøblete og vanskelig, sitter man fast i sine egne knuter, og baler med dem. Du må finne ut av hvordan du saboterer deg selv. Er du en som tenker at alle andre gjør feil hele tida, er det sannsynligvis du som tar feil.

Kjøs ser tankefullt på menneskene som haster forbi.

- Lidelse gjør at du blir selvopptatt. Så for å få det bedre, må du prøve å vende fokuset mot andre. Folk som har det bra, er opptatt av andre folk. For å ha det bra, må du ha kontakt med andre folk du liker.

En annen viktig ingrediens i oppskriften for å ha det bra, er å godta feil, både hos seg selv og andre, mener psykologen.

- Mange sier at du må elske deg selv for å kunne elske andre. Jeg tror det er motsatt. Det er lettere å akseptere feil hos deg selv, om du er ordentlig glad i andre på tross av deres mangler og feil.

- Minefelt