Anmeldelse: Jarle Breivik, «Løsningen på kreftgåten»

Kreftgåten er ingen gåte

Når kreftbehandling blir mer dødelig enn selve kreften, må vi gi oss, skriver medisinprofessor Jarle Breivik.

KEISEREN: Før eller siden får vi alle kreft, fastslår medisinprofessor Breivik i sin nye bok «Løsningen på kreftgåten». Foto: NTB
KEISEREN: Før eller siden får vi alle kreft, fastslår medisinprofessor Breivik i sin nye bok «Løsningen på kreftgåten». Foto: NTB Vis mer
Publisert

Gastromedisinsk avdeling, der jeg jobber som sykepleier, ligger i Bygg 11 på Ullevål. Det er det fryktede Kreftbygget. Det hender ikke sjelden at vi må berolige både pasienter og pårørende med at vår avdeling ikke har noe med kreft å gjøre. Det vil si, som de fleste andre driver de også hos oss med kreftutredning. Og det er faktisk noe av det vanskeligste med jobben. Å behandle mennesker som legges inn med tilsynelatende banale symptomer, og som etter noen dager kan være lamslått etter å ha fått en svært alvorlig kreftdiagnose og en mulig dødsdom.

«Løsningen på kreftgåten»

Jarle Breivik

Sakprosa

Forlag: Pitch forlag
Utgivelsesår: 2022

«Løsningen på kreftgåten er at det ikke er noen gåte.»
Se alle anmeldelser

Kreft, også omtalt som ‘Keiseren over alle sykdommer’, er muligens den de fleste av oss frykter mer enn noe annet. Ikke uten grunn. Bare det siste året har flere enn 35 000 nordmenn fått diagnosen, og i løpet av livet vil hver tredje av oss vil få en eller flere kreftsykdommer. Til tross for imponerende framskritt i behandlingen, har kreft forbigått hjerte- og karsykdommer, og ble i 2017 Norges hyppigste dødsårsak.

Kampen mot kreft er massiv. Det globale markedet for kreftmedisiner skal ha en årlig verdi på 135 milliarder dollar. Tallet forventes å dobles innen 2030, og da regner en ikke med den lukrative alternativindustrien og alle sjamaner som tilbyr fortvilte kreftsyke sine ofte helt ubrukelige tjenester. Her i Norge framheves kreftbehandling som en av industriene som skal redde oss når oljebrønnene engang stenges, og nærmest daglig vil man kunne lese om krigen mot kreft, at kreftgåten snart er løst, og at kreftvaksinen snart er her.

Fordi vi blir eldre

Men hva er kreft, og er det egentlig mulig å bli kvitt den? Nei, svarer medisinprofessor Jarle Breivik i «Løsningen på kreftgåten» som kommer til uka. Der viser han at kampen mot kreft egentlig er fånyttes. Før eller siden vil vi alle få kreft, og årsaken til de høye dødstallene ligger ene og alene i at vi blir eldre.

«Kreft kan være så mangt, men i prinsippet er det relativt enkelt. Kreft er celler fra et eller annet sted i kroppen som formerer seg ukontrollert – uten å bry seg om signalene fra resten av kroppen», skriver Breivik med det enkle språket som preger boka med den ambisiøse tittelen: «Løsningen på kreftgåten».

Løsningen er ganske enkelt at det ikke er noen gåte. I hvert fall ikke ut fra Darwins evolusjonsteori, som ligger i bunn av Breiviks tenkning og livsforståelse. Der viser han at kreft er en følge av helt naturlige prosesser. Slik celler begår selvmord når det ikke lenger er bruk for dem, er kroppen programmert til å gå i oppløsning og stenge ned når den har levd lenge nok. Eller – som han ganske prosaisk uttrykker det: «Vi er en midlertidig cellekoloni som genene har utviklet for å ta dem videre til neste generasjon, ikke for at vi skal leve så lenge som mulig».

PROFESSOR: Jarle Breivik er professor i medisin og har forsket på kreft i over 30 år. Foto: Pitch
PROFESSOR: Jarle Breivik er professor i medisin og har forsket på kreft i over 30 år. Foto: Pitch Vis mer

6 milliarder ting kan gå galt

Breivik bruker humoristiske strektegninger og enkle metaforer for å få oss til å forstå et svært komplisert felt. Han presenterer svimlende tall og forunderlige fakta, og bringer oss 3,5 milliarder år tilbake i tid – til livets begynnelse som antagelig utviklet seg fra molekyler som fløt rundt i et varmt urhav. Om celler som møtes, deler seg – for så å skape liv.

Kroppen vår, forteller han, består av rundt 30 trillioner mikroskopiske celler, som hver inneholder to meter med DNA-kjeder, bestående av seks milliarder nukleotider. Hver gang en celle deler seg, skal hele denne sekvensen av nukleotider kopieres til de to nye cellene. Det betyr at det er seks milliarder ting som kan gå galt ved hver eneste celledeling. Det er slike feil som danner grunnlag for kreftutvikling, og sånn sett et under at det ikke skjer oftere.

Det gode med forskere som Breivik er at han stiller fundamentale etiske og eksistensielle spørsmål om hva forskningen egentlig driver med. Stamcelleforskning betyr i teorien at vi kan bytte ut hver celle i kroppen, for nærmest å leve evig. Men kroppen er bare et nødvendig middel. Det er jeget som vil ha evig liv, fastslår Breivik. Hva da med Alzheimer og våre døende hjerneceller? Hvor blir det da av det som er vårt jeg. Og hva er jeget? Om få år vil Facebook ha flere døde enn levende medlemmer, og vi vil i økende grad flyte rundt i den virtuelle virkeligheten.

En forsoning

Noe av det Breivik polemiserer mot er krigsmetaforene vi bruker i kampen mot kreft – som om kreft er en fiende vi kan og må bekjempe. Interessant nok minner tematikken om Erik Martiniussens «Krigen mot bakterier» (2020), der han viser at kampen mot bakterier er en kamp vi er dømt til å tape: Dess mer antibiotika, dess mer resistens.

Det samme viser Breivik. Dess mer vi kriger mot kreften, dess flere mutasjoner skaper vi: «Om vi bare fortsetter å drepe kreftceller, vil vi før eller siden, ende opp med å drepe oss selv. På et punkt i sykdomsforløpet og aldringsprosessen blir behandlingen mer dødelig enn selve kreften, og det er bedre å la være.» Forunderlig nok ligger det en forsoning i dette, og i hele denne tankevekkende og innsiktsfulle boka.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer