Gastromedisinsk avdeling, der jeg jobber som sykepleier, ligger i Bygg 11 på Ullevål. Det er det fryktede Kreftbygget. Det hender ikke sjelden at vi må berolige både pasienter og pårørende med at vår avdeling ikke har noe med kreft å gjøre. Det vil si, som de fleste andre driver de også hos oss med kreftutredning. Og det er faktisk noe av det vanskeligste med jobben. Å behandle mennesker som legges inn med tilsynelatende banale symptomer, og som etter noen dager kan være lamslått etter å ha fått en svært alvorlig kreftdiagnose og en mulig dødsdom.

Kreft, også omtalt som ‘Keiseren over alle sykdommer’, er muligens den de fleste av oss frykter mer enn noe annet. Ikke uten grunn. Bare det siste året har flere enn 35 000 nordmenn fått diagnosen, og i løpet av livet vil hver tredje av oss vil få en eller flere kreftsykdommer. Til tross for imponerende framskritt i behandlingen, har kreft forbigått hjerte- og karsykdommer, og ble i 2017 Norges hyppigste dødsårsak.

Kampen mot kreft er massiv. Det globale markedet for kreftmedisiner skal ha en årlig verdi på 135 milliarder dollar. Tallet forventes å dobles innen 2030, og da regner en ikke med den lukrative alternativindustrien og alle sjamaner som tilbyr fortvilte kreftsyke sine ofte helt ubrukelige tjenester. Her i Norge framheves kreftbehandling som en av industriene som skal redde oss når oljebrønnene engang stenges, og nærmest daglig vil man kunne lese om krigen mot kreft, at kreftgåten snart er løst, og at kreftvaksinen snart er her.