Bøker som Birger Emanuelsens «Statsråden kommer», som mener å si noe overordnet om hvordan landet vårt egentlig styres, hever gjerne forventningene mer enn andre. Denne boka sliter med å innfri dem.

«Statsråden kommer» er Birger Emanuelsens femte roman, og den som svarer aller best til forfatterens liv. Han har selv vært taleskriver for regjeringen.

Det i seg selv kunne gjort boka til pikant lesning. Skal vi virkelig få en guidet tur i kulissene til landets øverste ledere, ledet av en på innsiden?

Ikke så drøyt

Vi skal nok det. Men en fortellerstemme som tar brodden av det hele, ødelegger opplevelsen. Ømme betraktninger og en del vel velvalgte ord fra fortelleren får meg til å ville pensjonere vedkommende og sette inn en annen, mer hardtslående en, som hadde båret Emanuelsens prosjekt bedre enn denne. Skal vi tro markedsføringen av boka på forfatterens hjemmeside, som forteller at ingen politikere har villet kommentere boka, er dette drøye saker. Jeg er ikke enig.

Når vi møter Ingrid, bokas hovedperson, er hun tidligere taleskriver for en av statsrådene på Stortinget, og deprimert. En drøss med tomme ord og prangende formuleringer har slitt henne ut. Hun er på vei til skogs for å komme seg bort. Her finner hun en stubbe som hun setter seg på. Scenen danner rammen rundt fortellingen i boka – som er lagt i munnen på en utenforstående livstrøtt forteller uten hang til å bruke avsnitt.