Anmeldelse: Michelle Obama - «Min historie»

Kvantesprang fra getto til Det hvite hus

En levende beskrivelse av en klassereise – nesten mot alle odds.

ETTERSPURT: Michelle Obamas selvbiografi "Min historie" lanseres over store deler av verden i dag. Foto: NTB Scanpix
ETTERSPURT: Michelle Obamas selvbiografi "Min historie" lanseres over store deler av verden i dag. Foto: NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

A«Jeg var ydmyk og opprømt over å bli USAs førstedame, men jeg trodde ikke et eneste sekund at jeg bare kunne gli inn i en glamorøs, enkel rolle. Ingen som noensinne er blitt beskrevet med ordene «første» og «svart» har kunnet det,» skriver Michelle Obama i biografien «Min historie». Denne erkjennelsen kan leses som en nøkkel til kvantespranget fra det svarte arbeiderstrøket i Chicago til Det hvite hus.

Er jeg bra nok? Ja, det er jeg. Dette er gjennomgangsmelodien i selvbiografien. Den er delt i tre med undertitlene «Jeg blir meg», «Vi blir oss» og «Vi blir mer». Det er en ordrik historie USAs tidligere førstedame serverer, med lange passasjer om ufriheten bak Secret Services skuddsikre bilvinduer, tjenerskapet i Det hvite hus, maleriene og porselenet, og selvsagt historien som sitter i veggene. Der er biografien tradisjonell. Morsomt er det jo at voksne og barn er fulle av wow-opplevelser i møtet med den tradisjonsrike luksusen, men slike skildringer finnes i de fleste førstedame-oppsummeringer fra åra i Pennsylvania Avenue i Washington DC.

Minoritet

Det som skiller seg merkbart i Michelle Obamas fortelling er minoritetsperspektivet, det å være pioneren som alltid spør seg selv: er jeg bra nok? Det hever boka over den vanlige hjemme hos-beretningen der en og annen pikant opplysning fra de private sfærer vekker folks nysgjerrighet. Michelle Obamas bok kan også leses som et stykke sosiologi; en levende beskrivelse av en klassereise – nesten mot alle odds.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer