Erika Fatland om Putin, Russland og Ukraina

- Langsint og hevngjerrig

Putin har skapt et diktatur og Russland er verdens farligste nabo. Også for Norge, mener forfatter Erika Fatland.

STYRT AV FØLELSER: Etter å ha sett Putins taler den siste tida, mener forfatter Erika Fatland at hans krig mot Ukraina ikke nødvendigvis er bare rasjonell. - Putin er kjent for å være både langsint og hevngjerrig, sier hun. Foto: NTB
STYRT AV FØLELSER: Etter å ha sett Putins taler den siste tida, mener forfatter Erika Fatland at hans krig mot Ukraina ikke nødvendigvis er bare rasjonell. - Putin er kjent for å være både langsint og hevngjerrig, sier hun. Foto: NTB Vis mer
Publisert

- Vi er det eneste av de fjorten landene som grenser til Russland som aldri har vært i krig med, eller har vært okkupert av dem, sier forfatter Erika Fatland og mener Russland alltid har vært farligst for naboene sine.

- Mens andre stormakter tok kolonier langt unna, var tsar etter tsar opptatt av å utvide Russlands grenser for å gjøre sitt imperium større. Og har man en gang vært erobret, er det en fare for å bli det igjen. Sånn som Ukraina opplever nå.

Fatland befinner seg på øya Principé, en av de to øyene som utgjør øystaten São Tomé og Príncipé utenfor Afrika-kysten, der hun gjør research til ei ny bok om det portugisiske imperiet. Det skal vi komme tilbake til.

For her hjemme er interessen størst for bøkene hun har skrevet om Russlands grenseland. Forlaget melder at de har gått tomme både for «Grensen» og «Sovjetistan», og er i ferd med å trykke opp flere. Også amerikanske og europeiske aviser har nevnt bøkene hennes som litteratur å gripe fatt i hvis man ønsker å forstå mer av hva som i dag skjer i Ukraina og Russland.

LANGS RANDSONEN: Erika Fatlands bok «Grensen», har fått gode mottakelser både i Norge og i utlandet. Foto: Jørn H. Moen
LANGS RANDSONEN: Erika Fatlands bok «Grensen», har fått gode mottakelser både i Norge og i utlandet. Foto: Jørn H. Moen Vis mer

Forfatteren selv er glad for interessen, men lei seg for bakgrunnen til at bøkene stadig er så aktuelle. I 2015 og 2016 reiste hun gjennom alle Russlands naboland, og skrev om menneskene hun møtte og historien som omhyller dem i boka «Grensen». Putins trang til å ekspandere, hadde allerede begynt.

- Russland under Putin er ikke til å stole på og har aldri vært det, sier forfatteren som tidligere har kalt landet en bøllestat.

- Putin forholder seg nonchalant til lover og regler, han lyver hvis det gagner ham, og han følger ikke internasjonale regler. Han annekterte Krim i 2014. Det var en uhyrlig handling – som han slapp unna med.

Nazister og narkomane

Da Fatland reiste gjennom Ukraina for seks år siden, hadde krigen i Donbas-regionen allerede vart i to år. En krig Vladimir Putin aldri har innrømmet å være en del av, men som det er nok av bevis på at Russland har deltatt aktivt i.

- Jeg møtte folk i Donetsk som drømte om å legge under seg større områder. Som mente at ukrainerne lengtet etter å bli befridd. Det var opprettet militærskoler for ungdom, og soldater brukte den samme retorikken om Kyiv som Putin bruker i dag – nemlig at regimet der var en gjeng med nazister og narkomane som måtte nedkjempes.

Allerede den gang hadde rundt to millioner mennesker flyktet fra utbryterrepublikken og et militære som skal ha trodd at folk ville bli glade for at de kom.

- Derfor er det jo rart at Russland igjen har undervurdert naboene sine. Det framstår som fullstendig ulogisk å gå inn i fullskala krig med et naboland med 44 millioner innbyggere, og tro at de vil ta deg imot med åpne armer, når de siste åtte åra viser det motsatte, sier Fatland.

- Man behøver ikke være militær strateg for å skjønne at dette ikke er en vinnersak.

PROFESSOREN: Erika Fatland i Donetsk i 2016. Her møtte hun historieprofessor Vladimir som omskolerte seg til tankfører da krigen brøt ut to år tidligere. Foto: Christopher Dunn
PROFESSOREN: Erika Fatland i Donetsk i 2016. Her møtte hun historieprofessor Vladimir som omskolerte seg til tankfører da krigen brøt ut to år tidligere. Foto: Christopher Dunn Vis mer

Historisk har Russland alltid vært toppstyrt. Eneherskerne har omgitt seg med ja-mennesker og sørget for å kvitte seg med alle som er uenige.

- Det kan godt hende det er noe liknende som har skjedd med Putin. At han bare har fått den informasjonen som passer inn i det bildet han har skapt. Dessuten vet vi at han har levd veldig isolert under koronapandemien, og holdt seg i en smittefri boble. Likevel – hvis han er blitt feilinformert – burde han kunne forutsett på egen hånd at dette ville ende i katastrofe. Det tyder på at her har han vært altfor optimistisk og villet tro på seier.

Styrt av følelser

Erika Fatland snakker flytende russisk, og har i den siste tida fått med seg flere av Putins taler.

- Da blir det klart at krigen ikke nødvendigvis er en rasjonell handling. Det virker på meg som om dette også er følelsesstyrt. Putin er kjent for å være både langsint og hevngjerrig.

Siden oransjerevolusjonen i 2004 har ukrainerne to ganger kastet den sittende presidenten. De har vist at de ikke finner seg i å ha et autoritært styre, og i stedet for å bevege seg mot Russland og bli med i russiskdominerte unioner, har de vendt seg mot vesten og ønsket EU- og Nato-medlemskap.

Hvordan har de tort dette?

- Man skal aldri blande sammen regimer og folk, sier Fatland, og mener man kan se liknende ønsker i andre land. Det har for eksempel vært langvarige protester i Hviterussland, som til slutt ble slått ned.

- Da jeg reiste rundt der, fant jeg ikke et eneste menneske som var tilhenger av Aleksandr Lukasjenko og sa de hadde stemt på ham. Så han har veldig lav oppslutning hos sitt eget folk, men stor lojalitet blant sikkerhetsstyrkene sine. Det samme så vi i Kasakhstan i januar der opptøyer rundt drivstoffpriser lynraskt spredde seg til hele landet, og folk marsjerte i gatene og forlangte regimeendring. Så i mange av de tidligere sovjetstatene er det nok mange som ønsker endringer, men regimene lykkes i å overleve ved brutale midler.

Skremmende retning

For få år siden ville ikke Fatland karakterisere Russland som et diktatur. I dag ser hun annerledes på det.

- Russland har skremmende raskt beveget seg i feil retning. Lenge var det et autoritært land, nå har det alle trekk til et diktatur. Makta er nå i hendene på ytterst få personer, og ytringsfriheten får trangere og trangere kår. Mange unge russere klarer å finne informasjon som ikke er styrt av Putin på nett, mens den eldre garde får informasjon fra tv – som Putin styrer. Mange av dem er hjernevasket – noe de er blitt siden Putin kom til makta.

Da Fatland for et par år siden hadde skrevet ferdig sin siste bok «Høyt – en reise i Himalaya», hadde hun to nye ideer: Den ene var å se på det portugisiske imperiet – den andre var å reise inn i Russland. Folk flest kjenner til Moskva og Sankt Petersburg, men det store nabolandet vårt er så enormt mye mer.

- Jeg ville vise mangfoldet av menneskene som bor der, og møte den russiske sjela. Russere snakker om russkaja dusja, den russiske sjel, som om sjel er noe helt spesielt som bare russere har.

Det er nesten så smilet hennes vises gjennom telefonen. Nå håper hun det er mulig å gjennomføre Russlandsprosjektet om noen år.

Danser etter Putins pipe

- Har vi ikke forstått eller villet forstå hvor ille Putins styre er?

- Det er lett å være etterpåklok, men vi har nok ikke tatt innover oss hvor brutalt det russiske regimet faktisk er. Jeg mener at alle Russlands naboland som ikke danser etter Putins pipe, eller som ikke har en sterk forsvarsallianse ryggen, nå står i stor fare.

Hun trekker fram Georgia og Sør-Ossetia som var i krig med Russland i 2008.

- Ingen kom dem til unnsetning. Og nå leste jeg at to dager før russerne invaderte Ukraina, inngikk de en bilateral avtale med Aserbajdsjan om et militært og diplomatisk samarbeid.

Fuad Shahbaz, en britisk-basert aserbajdsjansk analytiker, sa da til Eurasianet at dette sannsynligvis var ment å sikre at Aserbajdsjan ikke ble involvert i noen vestlig anti-russisk kampanje.

- Men hva har gjort at Norge har holdt seg unna en krig med sin gigantiske nabo?

- Geografi, sier Erika Fatland.

- Ingen har så langt vært interessert i å drive en krig langt der oppe i nord.

Krigen i Ukraina

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer