Peder Kjøs i «Leselyst»

Leser gamle selvhjelpsbøker

Psykolog Peder Kjøs har ikke smuglest noe siden han som tolvåring bladde i «Alt om SEX» på biblioteket på Grålum.

FINNER TRØST I GAMMEL SELVHJELPSLITTERATUR: - Det er en slags trøst i å se at problemstillingene og løsningene var omtrent de samme da som nå, sier psykolog Peder Kjøs. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
FINNER TRØST I GAMMEL SELVHJELPSLITTERATUR: - Det er en slags trøst i å se at problemstillingene og løsningene var omtrent de samme da som nå, sier psykolog Peder Kjøs. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Peder Kjøs, psykolog og forfatter

Hva leser du nå?

– Akkurat nå leser jeg de siste sidene av Tolstojs «Anna Karenina». Jeg begynte på den da jeg var rundt 25 og likte den ikke, kom snaut halvveis, men nå er jeg stor fan. Jeg tror kanskje Anna var en for komplisert og lite likandes figur for meg den gangen. Jeg var nok litt rigid på enkelte områder.

Hvilken bok har gjort uutslettelig inntrykk på deg?

– Å, det er mange bøker som har gjort kraftig inntrykk, men jeg kan jo framheve Hanne Ørstaviks «Kjærlighet», for eksempel. Hvis man leser den sammen med den nye, «Ti Amo», henger de sammen, på en måte. Motpoler på en akse fra egosentrisme til hengivelse. Fra «Kjærlighet» til Kjærlighet.

Hvilken forfatter skulle skrevet boka om deg?

– Eventuelt meg selv, og det ville maks blitt et lite hefte. Alt annet ville vært veldig pinlig.

Hvilken selvhjelpsbok leste du sist?

– En gammel en: Karen Horneys «Self analysis» fra 1942. Veldig god, faktisk. Folk var jo ikke stort dummere da enn nå, så det burde ikke være noen overraskelse, men den var på et vis veldig moderne. Samtidig er det en slags trøst i å se at problemstillingene og løsningene var omtrent de samme da som nå.

Hvilken bok har du smuglest?

– Jeg har ikke smuglest noe siden «Alt om SEX», tror jeg den het, på biblioteket på Grålum da jeg var 12-13 år. Mye lest bok som aldri var utlånt. Nøktern tekst og duse blyanttegninger av 70-tallsfolk som hadde sunn og naturlig sex.

Hvilken romankarakter kan du ikke fordra?

– Mange er kjipe og dårlige folk, men romanens jobb er jo ofte å få oss til å forstå dem såpass at vi tilgir dem, om vi ikke nødvendigvis liker dem. Litt som med ekte mennesker, egentlig. For eksempel Agnar Mykles Ask Burlefot, grev Vronskij i Tolstojs «Anna Karenina», og nesten alle Houellebecq sine.

….og hvilken romankarakter ville du ligget med?

– Merkelig nok klarer jeg ikke å komme på å ha vært veldig seksuelt tiltrukket av noen romankarakter. Line i Axel Jensens «Line» virket jo interessant da jeg var i 20-åra, men det er liksom ikke helt de følelsene romanene vekker hos meg.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer