Anmeldelse: Ingvild H. Rishøi, «Stargate. En julefortelling»

Leverer rein julemagi

Det drysser juleglitter av Ingvild H. Rishøis nye bok om en tøff barndom og ei juletid vi seint vil glemme.

STJERNEFORFATTER: Ingvild H. Rishøi er nå ute med en kortroman som har fått tittelen «Stargate. En julefortelling». Den er allerede nominert til Brageprisen. Foto: NTB
STJERNEFORFATTER: Ingvild H. Rishøi er nå ute med en kortroman som har fått tittelen «Stargate. En julefortelling». Den er allerede nominert til Brageprisen. Foto: NTB Vis mer
Publisert

«Stargate. En julefortelling»

Ingvild H. Rishøi

Roman

Forlag: Gyldendal
Utgivelsesår: 2021

«Helstøpt og magisk om å prøve, om ikke å få det til, og om å tilgi.»
Se alle anmeldelser

Ingvild H. Rishøi begår glimrende balansekunst i kortromanen «Stargate. En julefortelling». Gjennom blikket til ti år gamle Ronja skildrer forfatteren en tragisk oppvekst – men ved hjelp av Ronjas livlige fantasi greier hun å gjøre romanen til en magisk julefortelling.

Rishøi er forfatter og journalist og har noen imponerende litterære utgivelser å vise til. Som første debutant fikk hun boka si som hovedbok i Bokklubben Nye Bøker, og hun har vunnet både Brageprisen og Sultprisen. Med «Stargate. En julefortelling» imponerer hun igjen, og boka ble akkurat nominert til Brageprisen.

På sporet av barnearbeid

Ronja bor på Tøyen sammen med sin seks år eldre søster Melissa og sin alkoholiserte, arbeidsløse far. Faren vanker ofte på den brune puben Stargate. Han tar gjerne med seg fremmede hjem, og når Ronja skal på skolen dagen etter, sover han på sofaen eller på gulvet. Han får seg jobb på et grantreutsalg, men får sparken, og Melissa overtar for ham. Etter kort tid slenger Ronja seg med, noe som setter i gang en rekke forviklinger. Barnearbeid er ulovlig, og det at Ronja tilbringer så mye tid på utsalget, setter den uvennlig innstilte sjefen på sporet av at noe ikke stemmer på hjemmefronten.

Én setning i boka har en oppbygning som dem i Maria Navarro Skarangers «Alle utlendinger har lukka gardiner» og store deler av Zeshan Shakars «Tante Ulrikkes vei». Denne og all tida Ronja tilbringer med den balkanske vaktmesteren i friminuttene på skolen, forteller at hun har innvandrerbakgrunn. Språket er ellers utforskende og fantasirikt, men det ulmer altså en hel del uro i fortellingen. Ronja er flink til å snakke om følelsene sine, så vi vet så å si alltid hvordan hun har det. Her forteller hun fra en episode da faren spankulerer full forbi skolegården og vinker til henne:

«Og da tenkte jeg hogg hodet av meg. Kom flommer og branner og stormer, kan ikke vannet stige og fylle gatene, eller kan ikke alt bare brenne, for da rekker han ikke tenke på Stargate og ingen rekker tenke på oss, for alle løper gjennom Tøyen fra brennende trær og ting som faller, kan ikke alle bare løpe sånn, med barna sine på ryggen?»

Et oppvakt barn

Ingvild H. Rishøi har virkelig fanget et barns verden i denne romanen, og de barnlige taktene legger et uskyldig belegg over mørket i fortellingen. Likevel er handlingen til tider nokså dramatisk, som når faren har mange på besøk og spiller høy musikk, mens Ronja ligger syk på rommet sitt og ikke får sove.

Kontrastene gjør romanuniverset levende og helhetlig. Ronja er et oppvakt barn. Hun vet hva både følgespot og krummelurer er. «Hvit sommer» er en integrert del av ordforrådet hennes, hun forteller uanstrengt om den gangen faren hadde dette. Hun er også det barnlige sidestykket til den ungdommelige storesøsteren som mangler Ronjas evne til å fantasere i hverdagen.

Allerede fra fortellingens begynnelse finnes det håp om endring, og Ronjas fantasi blir styrende helt til slutt i boka, hvor vi får ta del i en bokstavelig talt fantastisk reise.

Trusselen om barnevernet

Muligheter, eller mangelen på den slags, er også et sentralt tema. Vaktmesteren forklarer at han var en stor tenker i hjemlandet, Ronjas far ønsker en annen oppvekst for barna sine enn det han kan gi dem, og barnevernet framstår i boka mer som en trussel enn en reell hjelp. Ronjas storesøster prøver panisk å unngå at de kommer på døra.

«Stargate. En julefortelling» er en helstøpt og sterkt formidlet roman om å prøve, om ikke å få det til, og om å tilgi. Rishøi viser hvor høyt et barn elsker sine foreldre selv om de fortsetter å gjøre feil. Historien er umulig ikke å tro på. Like vanskelig er det ikke å la seg rive med av magien som oppstår mens man leser.

.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer