BOK: Litteraturen er en støtte i turbulente tider. Mange av oss søker mot klassikerne, for å få et avbrekk fra samtida, et pusterom. Én av vårens ferske bøker bør likevel alle lese: Elin Perssons debutroman «De afghanske sønnene».

Med sin hyperøkonomiske form passer boka godt for litt slitne hjerner. Her er ingen overflødigheter, alt har relevans. Romanen om tre mindreårige flyktninger på institusjon er en øm og brennaktuell fortelling – om sårbare livssituasjoner, flukt og vedvarende frykt.

Unge med arr

«Hvordan ville du reagere om du åpnet døra inn til en ungdom, og personen bare hang der?» spør sjefen for institusjonen der Rebecka søker jobb. «Hva burde jeg gjøre», spør Rebecka, som knapt er eldre enn ungdommene hun skal bistå. «Det er et godt svar, det viser at du følger instruksjoner når du jobber», svarer sjefen. Dermed er Rebecka ansatt.

Rebecka er fortelleren i «De afghanske sønnene», som vant Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris i fjor. I jobben som boassistent skal hun følge opp tre afghanske gutter. Det er sjarmøren Ahmed, med angst- og aggresjons-problematikk. Så er det Hamid med kroppen full av arr, som Rebecka ønsker hun ikke hadde sett. Og da romanen starter ankommer en ny, mindreårig flyktning institusjonen, Zaher.