BOK: For fire år siden var det et eget alvor og melankoli rundt Lars Saabye Christensens forfatterskap. Vi ble fortalt om en diagnose, og «Skyggeboka» kunne bli hans siste. Og så snur det, Saabye er mer produktiv enn noen gang. Bare i år er han aktuell med fire (!) bøker. Med «Vrakeren» legger Lars Saabye Christensen nok en murstein til sitt store litterære prosjekt. Og for en murstein!
På 690 sider møter vi livet utenfor Fagerborg, nærmere bestemt helt borte i Gabels gate, i nabostrøket Frogner. Og vi møter to menn: Forfatteren Jørgen Ribe og hans selvutnevnte biograf Bendik Ries. I boka fletter deres livshistorier seg sammen på nærmest siamesisk vis. Vi snakker kanskje om en ny sjanger: Uautorisert selvbiografi med upålitelig forteller, i romanform. Jørgen Ribe er forfatteren som vant Vesaas debutantpris med en lyrikksamling, før han tidlig på åttitallet skrev generasjonsromanen «Pøbler» om en ungdomsgjeng fra Oslo Vest.
«Vrakeren»
Roman
«Lars Saabye Christensen har skrevet en fortelling så god at den må få en oppfølger. Vær så snill.te»
Enhver likhet med forfatterskapet til nettopp Lars Saabye Christensen er her på ingen måte til å unngå, men etter oppfølgeren til «Pøbler» tar Jørgen Ribes liv en brå sving utenom og hjem: Etter å ha profesjonalisert seg som alkoholiker gjennom flere år har Ribe lukket seg inne i foreldrenes leilighet i Gabels gate. Der har han både sluttet å drikke og skrive.
Fransk fengsel
Og Bendik Ries er, hvis vi skal tro Bendik Ries, en mann med ei fortid. Et luksus-smuglerliv sikret ham til slutt i mange år en sikker jobb som bibliotekar i et fransk fengsel. Nå er han ute og lever på arvede penger og eksperimentelle medisiner. Han vil oppsøke en gammel fjern bekjent: Forfatteren Jørgen Ribe. Ved et slumpetreff av en tilfeldighet har han kommet i besittelse av Ribes koffert. I kofferten ligger et upublisert selvbiografisk manus. Bendik Ries leser og føler seg krenket. Han er simpelthen gitt for lite plass i Ribes historie. Han var jo helt avgjørende i et eksistensielt øyeblikk i unge Ribes liv. Som badevakt på Frognerbadet reddet han ham fra å drukne. Nå melder han seg på som Ribes biograf, til forlagets store overraskelse og Ribes irritasjon.
Vondt å lese
Bananvrakeren
Som lesere får vi lese historien fra kofferten, som forfatteren Jørgen Ribe pussig nok skal ha skrevet i tredje person. Det er blant annet en historie om fremmede som trenger inn i virkeligheten i trygge Gabels gate. Deretter følger vi biografen Ries etterforskning av fenomenet Ribe, som sneier innom en frisørsalong av den gamle skole, et antikvariat og en sterkt redusert gangsterspire fra den gang da. I denne fortida ruver to dødsfall. Et i Ribes liv, ett i Ries. Vi følger Ribe gjennom hans første, helt meningsløse sommerjobb på Banan-Matthiessen. Der jobber den mystiske vrakeren, en bananenes knappestøper leserne aldri får treffe, men som har tittelrollen i romanen. Hans far skaffet ham bananjobben. Ellers pusler faren mest på loftet med sitt evige prosjekt: Å lage en modell av slottet som kan få plass i en fyrstikkeske. Mens moren står for resten av oppdragelsen gjennom trang og teksttro tolkning av skikk og bruk. Legg til dødsfallet til bestevennen i kjelleren og slik blir forfattere til. Forfatterskapet kjemper så om oppmerksomheten med barskapet fram til Jørgen Ribe gjør seg totalt umulig på et bokbad med Eva Bratholm på Rockefeller og deretter forsvinner fra all offentlighet.
Hadde fortjent bedre
Frydefullt usannsynlig
Det er en mystisk historie, og den er magisk fortalt: Bendik Ries biografiske forskning er avhengig av så mange aldeles usannsynlige tilfeldigheter at det nærmest er en fryd hvordan Saabye tråkker på alle sannsynlighetskrav. Og det blir merkeligere: Samme hvor biografen drar etterlater han seg et spor av uforklarlig død. Det er ikke hans skyld, folk bare dør. I en roman som foregir forfattervirkelighet gir Saabye Christensen virkelighetslitteraturen en trøkk: Kan de ikke bare dikte da? For det gjør Saabye Christensen. Resultatet er lesefryd i et landskap som snurrer både fortelling og leser rundt dikterfingeren. Og siste setning runder vakkert av med et frampek: Det kan komme ei bok til. Gjerne en der den biograferte forfatter Ribe kan yte sin biograf Ries rimelig gjengjeld. Jeg er i hvert fall hektet.
Kjøp boken
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger