BOK: Unge Yusuf, hovedpersonen i Abdulrazak Gurnahs roman «Paradis», ser europeere for første gang i sitt liv. De to er høye, svære og har skjoldete, røde ansikter. En av dem flekker tenner i et glefs, så Yusuf flykter og mumler ordene han har lært å si når han trenger uventet og plutselig hjelp fra Gud.
Nobelprisvinnerens roman beskriver kolonitidas Øst-Afrika før første verdenskrig. Tyskerne er herrefolket, men den lokale befolkningen langs kysten i det som er dagens Tanzania, er som et lappeteppe av forskjellige kulturer. Swahili-folk, arabere, persere, indiske kjøpmenn og villmenn som tilber ånder og demoner som har tilhold i trær og steiner, ifølge Yusufs far.
Abdulrazak Gurnah, som er født på Zanzibar i 1948 og kom til Storbritannia som immigrant i 1968, har vært professor i postkolonial litteratur ved Universitetet i Kent. Hans skjønnlitterære forfatterskap har ofte hatt selvbiografiske trekk, men har også gått dypt inn i Øst-Afrikas kolonihistorie. «Paradis», som ble hans største gjennombrudd og nominert til Booker-prisen i 1994, har den tyske kolonimaktens undertrykkelse som bakteppe. Synsvinkelen, blikket, er selvsagt afrikansk.
Les artikkelen gratis
Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger