Anmeldelse: Abdulrazak Gurbah «Paradis»

Makabert blikk på kolonistene

Årets nobelprisvinner i litteratur, Abdulrazak Gurnah, tar leserne med på en reise som bugner av myter og overtro, inn i det koloniserte Øst-Afrika.

ABDULRAZAK GURNAH: Den tanzanianske nobelprisvinneren har skrevet ti romaner. Tre av dem er utgitt på norsk. Foto: NTB
ABDULRAZAK GURNAH: Den tanzanianske nobelprisvinneren har skrevet ti romaner. Tre av dem er utgitt på norsk. Foto: NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

«Paradis»

Abdulrazak Gurnah

Roman

Forlag: Gyldendal
Oversetter: Kari og Kjell Risvik
Utgivelsesår: 2021

«Bugner av myter, tro og overtro»
Se alle anmeldelser

BOK: Unge Yusuf, hovedpersonen i Abdulrazak Gurnahs roman «Paradis», ser europeere for første gang i sitt liv. De to er høye, svære og har skjoldete, røde ansikter. En av dem flekker tenner i et glefs, så Yusuf flykter og mumler ordene han har lært å si når han trenger uventet og plutselig hjelp fra Gud.

Nobelprisvinnerens roman beskriver kolonitidas Øst-Afrika før første verdenskrig. Tyskerne er herrefolket, men den lokale befolkningen langs kysten i det som er dagens Tanzania, er som et lappeteppe av forskjellige kulturer. Swahili-folk, arabere, persere, indiske kjøpmenn og villmenn som tilber ånder og demoner som har tilhold i trær og steiner, ifølge Yusufs far.

Abdulrazak Gurnah, som er født på Zanzibar i 1948 og kom til Storbritannia som immigrant i 1968, har vært professor i postkolonial litteratur ved Universitetet i Kent. Hans skjønnlitterære forfatterskap har ofte hatt selvbiografiske trekk, men har også gått dypt inn i Øst-Afrikas kolonihistorie. «Paradis», som ble hans største gjennombrudd og nominert til Booker-prisen i 1994, har den tyske kolonimaktens undertrykkelse som bakteppe. Synsvinkelen, blikket, er selvsagt afrikansk.

Tyske spøkelser

Det er ikke underlig at 12-årige Yusuf bli skremt av å se to europeere på jernbanestasjonen i byen. Ryktene har løpt foran dem. Det ble sagt at tyskerne hengte folk hvis de ikke jobbet nok. Eller de skar ballene av dem. Noen hadde sett en tysker som stakk hånda inn i et flammende bål uten å bli brent, som om han var et spøkelse. Andre har hørt om afrikander-svina i Sør-Afrika hvor den intense varmen omskaper de nederlandske hjernene deres til velling, og atter andre har sett rusiene i Petersburg der isen og vinden får dem til å skrike som djinner.

De arabiske og indiske handelsmennene er bereiste. En av dem, onkel Aziz, har kjøpt Yusuf som gjeldsslave da faren skyldte penger. Yusuf er både klok og vakker, folk mener at hans mor må ha hatt besøk av en engel. Han skal bli en betrodd tjener og følgesvenn på Aziz’ lange reiser dypt innover i Afrika. Dette er mot slutten av de store handelskaravanenes tid.

Han er 17 år da Aziz utruster en stor handelsekspedisjon innover mot Kongo og De store sjøene. De er 45 bærere og tjenere, musikanter og muskelmenn som drar inn i det ugjestmilde landskapet, beryktet for sine slanger, løver, insekter, sykdom og krigerske stammer. De skal selge hakker og ploger, silke, bomullsstoffer og perler i bytte mot elfenben og dyrehuder. Folk dør underveis.

Svar til Joseph Conrad

«Paradis» blir ofte lest som en kommentar, eller et slags svar, til Joseph Conrads berømte «Mørkets hjerte» (1902). Men Gurnahs Afrika-bilder er ikke entydig mørke. Han skildrer fjellenes vakre, grønne lys, fossefallene, helligdommer og bugnende hager. Nyanserikdommen er større her, selv om også Yusufs reise er et nederlag. Karavanen er «strandet på intethetens rand», de må snu og bruker fem måneder på tilbakereisen. Da har de mistet hver fjerde mann og halvparten av varene.

Romanens afrikanske blikk på koloniherrene er både realistisk, dystert og makabert. Europeerne er kamuflerte slanger med giftig spytt. Deres villskap og ubarmhjertighet er viden kjent. «Kom til dem med en morder, og øynene deres stråler av lykke mens de rigger opp galgen», heter det.

Perspektivet er interessant, og fortellingen bugner av myter, tro og overtro, elegant oversatt av radarparet Kari og Kjell Risvik. Abdulrazak Gurnah har skrevet ti romaner og tre av dem er hittil oversatt til norsk. «Paradis» frister til dypere innsikt i hans forfatterskap.

.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer