Det var Smirnoff Ice og lag på lag med maskara. Det var billige bobler som gled ned i halsen, høy latter og gutter med altfor mye hårgelé. Det var alltid en fest å gå på. Det var alltid øl, og aldri bare én - hvis de andre drakk to, drakk Fanny i hvert fall sju. Da forsvant angsten og den usynlige smerten på innsida. Hun følte seg glad. I noen timer. Den følelsen kom ikke før neste gang hun åpnet en øl eller ei flaske vin. Noe hun mest sannsynlig gjorde dagen etter.

- Jeg tenkte at jeg festet som alle andre, helt normalt. Drikkingen min var ikke noe problem.

Fanny Bratland Andersen (27) rister på hodet og bestiller cola light. Det er to og et halvt år siden hun ble lagt inn på avrusning. Og to og et halvt år siden hun begynte å skrive på det som nå er blitt til boka «Festjenter gråter aldri». Ei bok hun har skrevet sammen med bestevenninnen Helene Berger Lindh (26).

Hun forteller om den kvelden hun satt alene hjemme, med voldsom angst og mye alkohol. Det var i 2018. Da hun havnet på legevakta, hadde hun 3,2 i promille.

- Jeg husker legen så alvorlig på meg og spurte: «Det var sånn at du hadde drukket alene?» Og så lurte han på om dette var noe jeg pleide å gjøre, drikke alene. De så alvorlig på unge mennesker som ble så fulle, uten en gang å ha vært på fest.