Sommerboka: Lars Saabye Christensen

Måtte skrive på sykehuset

Lars Saabye Christensen har lært seg metoder for å skrive hvor som helst, og byr på råd i ny bok om hjemmekontor. Det var nødvendig for ham å klare å skrive fra sykehuset da han fikk kreftbehandling.

Måtte skrive på sykehuset
Publisert

- Et vindu er et vakkert møbel, og metaforisk sett er det åpningen ut mot den verden man utforsker. Man bør alltid ha et vindu på et hjemmekontor, sier Lars Saabye Christensen (68) og titter ut på bylivet utenfor.

Forfatteren bak romanklassikere som «Beatles» og «Halvbroren» har siden debuten i 1976 gitt ut mer enn 50 ulike bøker, i vidt forskjellig sjangre. Til høsten kommer han med tre nye utgivelser – en diktsamling, en samling med lengre fortellinger og en antologi om hjemmekontor.

68-åringen har benyttet utallige timer på hjemmekontor etter at han fikk Tarjei Vesaas debutantpris for sin første diktsamling. Da pandemien traff, slo det ham at folk som plutselig ble henvist til arbeid hjemme kunne ha noe å lære av forfattere med lang hjemmekontorerfaring. I august gir han derfor ut boka «Hjemmekontoret» med bidrag fra kjente forfattere som Selma Lønning Aarø, Cecilie Enger, Kjartan Fløgstad, Vigdis Hjorth, Jan Kjærstad, Olaug Nilssen, Agnes Ravatn, Dag Solstad og Thorvald Steen.

- Det de skriver bekrefter mine mistanker om hvor viktig det er for forfattere å ha rutiner for disiplin, og et sted man er fortrolig med og trives i. Samtidig som at de er nært knyttet til sted og rom, er mange forfattere også i stand til å jobbe hvor som helst. Men hovedbasen er hjemmekontoret, forteller han.

TALE OM SPOR: Lars Saabye Christensens tale om å sette spor, under regjeringens festarrangement i forbindelse med prinsesse Ingrid Alexandras myndighetsdag, fikk Kronprinsesse Mette-Marit til å tørke tårer. Foto: Lise Åserud / NTB / POOL
TALE OM SPOR: Lars Saabye Christensens tale om å sette spor, under regjeringens festarrangement i forbindelse med prinsesse Ingrid Alexandras myndighetsdag, fikk Kronprinsesse Mette-Marit til å tørke tårer. Foto: Lise Åserud / NTB / POOL Vis mer

Skrev fra sykehuset

Christensen må selv gjøre siste finpuss av nye utgivelser på hjemmekontoret på toppen av huset sitt på Vinderen i Oslo. Men forfatteren liker å skrive avsnitt, vendinger og betraktninger også andre steder.

- Jeg er veldig glad i å skrive på hotell, og alle mine romaner har vært innom et hotell. Men da pleier jeg å møblere hotellrommet slik at det likner mest mulig på et hjemmekontor – maskinen på den ene siden, kaffekopp, blyant og notatblokk, røper han.

I trilogien «Byens spor» skriver Christensen om egen kreftbehandling, og flere partier i «Byens spor: Skyggeboken» ble skrevet da han var inne til behandling på sykehuset.

- Jeg ville teste om jeg klarte å skrive på sykehuset. Jeg besto den testen, mener jeg. Det var helt nødvendig for meg. Det høres nesten pompøst ut, men hadde skrivingen blitt tatt fra meg, ville det ikke vært mye igjen av meg på den tiden. Det var rett og slett en overlevelsestaktikk å skrive derfra, forteller forfatteren.

Han legger til at det derimot bare var notater og sangtekster han klarte å skrive fra sykesenga.

- Alt jeg skrev fra sykehuset, ble skrevet i en unntakstilstand. Men det beviste for meg selv at jeg kan skrive overalt.

SANGER FRA SYKEHUSET: Lars Saabye Christensen skrev flere sangtekster fra sykehuset til sitt bluesband «Norsk utflukt». Her sammen med bassist og produsent i bandet Baard Slagsvold da disse sangtekstene ble gitt ut på albumet «Heder & verdighet». Foto: Anders Grønneberg
SANGER FRA SYKEHUSET: Lars Saabye Christensen skrev flere sangtekster fra sykehuset til sitt bluesband «Norsk utflukt». Her sammen med bassist og produsent i bandet Baard Slagsvold da disse sangtekstene ble gitt ut på albumet «Heder & verdighet». Foto: Anders Grønneberg Vis mer

Ulike rom for ulike sjangre

Christensen mener at ulike rom inspirerer til ulike tekster. Forfatteren som er prisbelønt og kritikerrost for alt fra romaner, dikt og sangtekster, beveger seg rundt i eget hus for å skrive ulike sjangre.

- Jeg noterer i bøker og skriver små diktlinker i stua. Men romaner blir til på kontoret på loftet. Noveller skrives under parasollen ute på denne årstida. Jeg har også et ekstra kontor, i første etasje, så langt unna loftet som mulig. Jeg går ned dit når jeg skal skrive noe helt annet, forteller han.

Hans beste råd

I bokutdraget, som Dagbladet publiserer i dag, nevner Christensen viktigheten av et godt vindu i et hjemmekontor. Den nye antologien byr også på andre tips til hvordan å jobbe vellykket hjemmefra.

- En utfordring for folk som ikke er vant med hjemmekontor, er det å flytte et arbeid hjem til privatlivet. Der har forfatterne noe å lære bort til «ikke skrivende mennesker», mener Christensen.

Hans egne beste råd er som følger:

- Det ideelle er å ha et eget rom hvor man arbeider, der man kan lukke døra. Arbeidet bør være skilt fra resten av hjemmet, som er privatlivets domene. Men det er et sosial spørsmål, eller et klassespørsmål, som man ofte glemmer i alt snakket om hjemmekontor: Hvem har plass til å innrede et rom som kontor?

Han lar det retoriske spørsmålet henge i lufta før han slår fast at alle som jobber hjemmefra uansett bør kle seg som om de skulle på jobb.

- Du må ikke slurve med hygienen. Gre håret og ta på deg noe annet en pysjamas. Det er viktig! Arbeidet er en rolle, en annen rolle enn privatpersonen. Man må markere den rollen arbeidet gir.

Disiplin, et ryddig ytre og et ryddig kontor hjelper på arbeidet, mener forfatteren.

- Når du går i gang med en roman, har du to-tre års arbeid foran deg. Det er et inspirerende kaos inne i deg, og da kan du ikke ha et kaos utenfor deg. Jeg må i alle fall ha rutinene som skapende rammer, forteller han.

Følger ikke egne råd

68-åringen føler seg heldig som har kunnet jobbe hjemmefra hele karrieren. Men han følger ikke alltid egne råd.

- Jeg fusker litt i faget. Jeg prøver å skille arbeidsrommet fra resten av hjemmet. Men det er ikke alltid like lett. Jeg leser bøker til inspirasjon i andre rom, og har en notatblokk og blyant i alle rom, forteller han.

Det mest krevende stedet han har skrevet var i en flyktningleir i Burma.

- Jeg satt i en stråhytte på svære påler og så ut på denne flyktningleiren. Når man er et sånt sted, tvinges man til å tenke på det rundt, så det var ingen vellykket skjønnlitterær skriving i den leiren. Det tvang meg til å skrive noe annet. Derfor var det vellykket likevel. Men en av grunnene til at jeg foretrekker hjemmekontoret, er at man må stenge noe ute for å ta noe nytt inn.

HJEMMEKONTORET ER PRIVAT: Lars Saabye Christensen vil helst ikke slippe folk inn på sitt private hjemmekontor på loftet i huset der her bor. Dette fra da Dagbladet Magasinet var på besøk på kontoret i første etasje av huset i 2011.
HJEMMEKONTORET ER PRIVAT: Lars Saabye Christensen vil helst ikke slippe folk inn på sitt private hjemmekontor på loftet i huset der her bor. Dette fra da Dagbladet Magasinet var på besøk på kontoret i første etasje av huset i 2011. Vis mer

Nysgjerrighet

Hos forlaget Cappelen Damm der han møter Dagbladet, har han aldri skrevet, selv om han føler seg hjemme blant alle bøkene i kafeen som har fått navn etter en av hans mest kjente romaner, Halvbroren.

- Dette huset og disse rommene, er så fulle av litteratur – både fysisk og stemningsmessig. Det er ikke plass til mer her. Det er ikke plass til å kile inn et lite dikt en gang, sier han.

Men de store vinduene i kafeen kan likevel gi inspirasjon. Christensen titter ofte gjennom ulike vinduer for å få innblikk i livet utenfor.

- Man kan titte på andres vinduer og lure på hva som forgår i andres hjem, i andre rom. Det er en slags positiv og lekende nysgjerrighet som er viktig for skrivingen min, sier han og forteller at en rev som lusket forbi nylig inspirerte ham til å skrive en bursdagshilsen til forfatterkollega Pedro Carmona-Alvarez.

- Men vinduet kan også bli en felle. Man kan bli sittende og se for mye ut, legger han til.

I «Byens spor: Skyggeboken» skriver forfatteren at han ikke kommer til å skrive mer, noe som utløste et vell av forundring i norske medier. Men tre år seinere fortsetter forfatteren å skrive, undres og få inspirasjon ved å studere verden utenfor.

- Det var sant at jeg skulle slutte der og da, i den romanen jeg skrev. Men jeg har fått tid til noen bonusspor etter det, og det er jeg glad for.

SANGTEKSTER: Lars Saabye Christensen skriver mange sangtekster. Han skrev tekstene og Geir Holmsen komponerte til Maj Britt Andersens album "Et snev av evig", et prosjekt i samarbeid med Kringkastingsorkesteret i 2021. Foto: Gitte Johannessen / NTB
SANGTEKSTER: Lars Saabye Christensen skriver mange sangtekster. Han skrev tekstene og Geir Holmsen komponerte til Maj Britt Andersens album "Et snev av evig", et prosjekt i samarbeid med Kringkastingsorkesteret i 2021. Foto: Gitte Johannessen / NTB Vis mer

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer