Anmeldelse: Åsa Larsson, «Fedrenes misgjerninger»

Med en idiot til sjef

Svenske Åsa Larsson skriver så godt at hun opphever det unaturlige skillet mellom skjønnlitteratur og krim.

HELTINNEN: Lik de fleste krimheltinner, er Åsa Larssons Rebecka både vrang, nevrotisk og ulykkelig – og med en idiot til sjef. Foto: Gyldendal
HELTINNEN: Lik de fleste krimheltinner, er Åsa Larssons Rebecka både vrang, nevrotisk og ulykkelig – og med en idiot til sjef. Foto: Gyldendal Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

BOK: I etterkant av Forleggerforeningens sjenerøse bokgave til prinsesse Ingrid Alexandra, der de behendig utelot krimsjangeren, er det blitt (nok en) debatt om den litterære kvaliteten på krim – og om det i det hele tatt kan kalles skjønnlitteratur. Svenske Åsa Larssons krimserie om Rebecka Martinsson er et godt eksempel på at det kan være et ganske unaturlig skille.

En av de tøffeste krimseriene jeg har sett de seinere år, og som jeg litt tilfeldig kom over på NRK, er «Solstorm». Den er lagt til Kiruna, og bygget på serien om Stockholmsadvokaten Rebecka Martinson, som reiser tilbake til barndomsbyen for å hjelpe til med oppklaringen av et drap. Ved siden av et spenningsfylt plott og et snedig persongalleri, er den en av mange serier som i Nordic noir-bølgen er lagt til øde steder i det iskalde nord. Bøkene serien bygger på er like gode – om ikke bedre. Nå foreligger den siste boka i det som har blitt en hexalogi om den modige og ganske ulykkelige Rebecka.

Brutalt

«Da Ragnhild Pekkari bestemte seg for å dø, ble livet litt lettere å leve», heter det i åpningen av denne boka. Den er ganske brutal, og da mener jeg ikke i form av et blodig plott. Den nylig pensjonerte intensivsykepleieren Ragnhild gjør seg klar til sitt livs siste skitur. Hun har bestemt seg for å avslutte livet ved å gå gjennom isen. Først nyter hun sin siste kopp kaffe. Da ringer telefonen. Hennes bror, som bor i barndomshjemmet deres på ei lita øy utenfor tettstedet Kurkkio, er ikke blitt sett på noen dager. Det gjør ikke nevneverdig inntrykk på henne. Det gjør derimot tanken på hunden hans, som kanskje virrer alene rundt på øya.

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer