Anmeldelse: Åsa Larsson, «Fedrenes misgjerninger»

Med en idiot til sjef

Svenske Åsa Larsson skriver så godt at hun opphever det unaturlige skillet mellom skjønnlitteratur og krim.

HELTINNEN: Lik de fleste krimheltinner, er Åsa Larssons Rebecka både vrang, nevrotisk og ulykkelig – og med en idiot til sjef. Foto: Gyldendal
HELTINNEN: Lik de fleste krimheltinner, er Åsa Larssons Rebecka både vrang, nevrotisk og ulykkelig – og med en idiot til sjef. Foto: Gyldendal Vis mer
Publisert

BOK: I etterkant av Forleggerforeningens sjenerøse bokgave til prinsesse Ingrid Alexandra, der de behendig utelot krimsjangeren, er det blitt (nok en) debatt om den litterære kvaliteten på krim – og om det i det hele tatt kan kalles skjønnlitteratur. Svenske Åsa Larssons krimserie om Rebecka Martinsson er et godt eksempel på at det kan være et ganske unaturlig skille.

«Fedrenes misgjerninger»

Åsa Larsson

Krim

Forlag: Gyldendal
Oversetter: Kari Bolstad
Utgivelsesår: 2022

«Hvem har sagt at krimforfattere ikke kan skrive?»
Se alle anmeldelser

En av de tøffeste krimseriene jeg har sett de seinere år, og som jeg litt tilfeldig kom over på NRK, er «Solstorm». Den er lagt til Kiruna, og bygget på serien om Stockholmsadvokaten Rebecka Martinson, som reiser tilbake til barndomsbyen for å hjelpe til med oppklaringen av et drap. Ved siden av et spenningsfylt plott og et snedig persongalleri, er den en av mange serier som i Nordic noir-bølgen er lagt til øde steder i det iskalde nord. Bøkene serien bygger på er like gode – om ikke bedre. Nå foreligger den siste boka i det som har blitt en hexalogi om den modige og ganske ulykkelige Rebecka.

Brutalt

«Da Ragnhild Pekkari bestemte seg for å dø, ble livet litt lettere å leve», heter det i åpningen av denne boka. Den er ganske brutal, og da mener jeg ikke i form av et blodig plott. Den nylig pensjonerte intensivsykepleieren Ragnhild gjør seg klar til sitt livs siste skitur. Hun har bestemt seg for å avslutte livet ved å gå gjennom isen. Først nyter hun sin siste kopp kaffe. Da ringer telefonen. Hennes bror, som bor i barndomshjemmet deres på ei lita øy utenfor tettstedet Kurkkio, er ikke blitt sett på noen dager. Det gjør ikke nevneverdig inntrykk på henne. Det gjør derimot tanken på hunden hans, som kanskje virrer alene rundt på øya.

Ragnhild gir seg selv en utsettelse av sin lenge planlagte avslutning på livet, og reiser opp til det øde barndomshjemmet. Det er nå ekstremt forfallent og åpenbart fullt av vonde minner. Hun finner sin alkoholiserte bror liggende død på sofaen. I frysen finner hun et mannslik, som må ha ligget der i mange tiår. Den dødssyke rettsmedisineren Puhjanen får saken, og ber om hjelp fra Rebecka Martinsson, som nå er aktor i Kiruna.

Vrang og nevrotisk

Lik de fleste krimhelter er Rebecka både vrang, nevrotisk og ulykkelig – og med en idiot til sjef. Hun har avsluttet karrieren som celeber Stockholmsadvokat, etter en tragedie som gjorde at hun ble innlagt på psykiatrisk sykehus. Nå bor hun i barndomshjemmet med hunden sin, og sier svært motvillig ja til å hjelpe Puhjanen. Rebecka avskyr familien Pekkari. Hennes mor vokste opp som fosterbarn hos familien, med avdøde Henry og suicidale Ragnhild som fostersøsken. Moren døde da Rebecka var tolv. Årsaken kan ha vært selvmord, og er forbundet med barndommen hos Pekkari-familien.

Det er mange tunge familietragedier i denne boka. Den mest sentrale er den engang berømte eksbokseren og OL-vinneren Börje Ström. Han er sønn av mannen i fryseren, og femti år tidligere var han med faren på hyttetur da faren forsvant. Oppklaringen av dette blir ei bok i boka, med tilbakeblikk til sekstitallets Kiruna og syttitallets New York. Og apropos krimlitteraturens skjønnlitterære kvaliteter, så er dette en svært god selvstendig oppvekstskildring, om den bitre moren, mobbing, savn og ensomhet inntil Börje får innpass i byens boksemiljø og blir tatt hånd om av to eksentriske trenere. Her blir vi også kjent med en av Kirunas virkelige skurker, erkepsykopaten Tyttebærkongen og hans aggressive sønn Taggen.

KRIMDRONNING: Åsa Larsson har fått diverse priser for sine bøker om Rebecca Martinsson. Foto: Gyldendal
KRIMDRONNING: Åsa Larsson har fått diverse priser for sine bøker om Rebecca Martinsson. Foto: Gyldendal Vis mer

Prisbelønt krim

Åsa Larsson er selv aktor, og vokste opp i Kiruna. Da hun i 2003 debuterte med «Solstorm», fikk hun Deckarakademins pris for beste debutant. De etterfølgende bøkene om Rebecka Martinsson har flere ganger gitt henne pris for beste svenske kriminalroman.

Ved siden av miljøskildringene, spesielt av det beinharde Kirunasamfunnet, er Larssons styrke de mange varme og humoristiske portrettene hun krydrer boka med. Gamle Sivving, som fikk navnet fordi han engang var stor på det og begikk den dumheten å bli sivilingeniør. Henrys urgamle nabo Mervi på den avsidesliggende øya, som nekter å flytte på gamlehjem og som finner to frosne kvinnelik i snøen. Ja, for det blir flere mord etter hvert i et ganske intrikat plott.

Selve oppklaringen er helt fin, men ikke bokas høydepunkt. Larsson synes mest opptatt av å få orden på de mange ulykkelige kjærlighetsparene i boka. Både det usannsynlige forholdet mellom eksbokseren Børje og Ragnhild, men først og fremst Rebeckas ulykkelige forhold til sin store kjærlighet Krister. Kanskje blir det vel sentimentalt mot slutten, men det tåler denne ellers så varierte, spennende, velskrevne og i passasjer både humoristiske og vakre boka.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer