Anmeldelse: Andrej Kurkov «Dagbok frå ein invasjon»

Midt i Putins helvete

Andrej Kurkovs dagbok er en trøst og et våpen. Den ukrainske forfatteren står midt i ildlinjen i Putins krig.

PUTIN: Putin skjønner det ikke, mener den ukrainske forfatteren Andrej Kurkov. Foto: Scanpix
PUTIN: Putin skjønner det ikke, mener den ukrainske forfatteren Andrej Kurkov. Foto: Scanpix Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

BOK: En av Ukrainas skarpeste og mest meritterte penner glimrer med sin tilstedeværelse og sitt nærvær når han skriver dagbok fra et Ukraina i krig. Den kvalitetsbevisste ukeavisa Dag og tid sikret seg tidlig retten til Andrej Kurkovs syndikaliserte dagboksnotater på norsk - nynorsk må vite. Det var et publisistisk varp som nå er samlet i bokform - en heldig form.

«Dagbok frå ein invasjon»

Andrej Kurkov

Sakprosa

Forlag: Cappelen Damm
Oversetter: Lasse Takle
Utgivelsesår: 2022

«Krigens stemme fra dag til dag.»
Se alle anmeldelser

For Kurkovs dagbok tåler tidas tann, selv om den siste teksten er datert 11. juli i år og naturlig nok ikke har fanget opp de siste dagers og ukers oppsiktsvekkende ukrainske framgang på slagmarken, særlig i nord, ved Kharkiv, men også i sør, ved Kherson. Og den gleden og stoltheten som dette åpenbart skaper for ukrainere tvunget inn i en posisjon av dyptfølt patriotisme og fedrelandskjærlighet.

KRIGENS PLAGEDE STEMME: Andrej Kurkov er Ukrainas kanskje viktigste romanforfatter. Da de russiske troppene samlet seg ved Ukrainas østgrense begynte han å skrive dagbok. Foto: Hans Arne Vedlog
KRIGENS PLAGEDE STEMME: Andrej Kurkov er Ukrainas kanskje viktigste romanforfatter. Da de russiske troppene samlet seg ved Ukrainas østgrense begynte han å skrive dagbok. Foto: Hans Arne Vedlog Vis mer

Forklarer godt

For selv om Kurkovs notater selvsagt er tett på de faktiske begivenhetene og krigens gang på slagmarken, så er tekstenes kvalitet framfor noe annet båret fram av esseyistiske passasjer som forklarer det kompliserte landet Ukraina, og denne russisk-ukrainske broder-krigens mange og påfallende paradokser. Som at Ukrainas nærmeste allierte nå er Polen, landets historisk sett verste fiende.

Kurkov beskriver sjokket over at krigen virkelig kom. Han forklarer sin egen posisjon som etnisk russer - og med russisk som morsmål - i denne krigen som har til hensikt å slette det ukrainske fra både kartet og menneskenes minne. Med hele seg står han derfor midt i ildlinjen i den russiske kriger-presidenten Vladimir Putins krig mot alt det ukrainske. Det ukrainske, som ikke minst på grunn av krigen, i enda mye sterkere grad også er blitt Kurkovs identitet.

Derfor - skriver Kurkov - har han på grunn av krigen fått en innsikt i sitt eget land som han ikke hadde tidligere. Samtalene med hundrevis av mennesker gjør ham overbevist om at ukrainerne har kommet til større visshet om hvem de er som ukrainere. Og kriger-president Putin står fram som en betydelig ukrainsk nasjonsbygger.

Egoister og anarkister

Russland var alltid autokratiet. Tsaren var gud, staten allmektig. Mens ukrainerne var, som Andrej Kurkov påpeker, individualister, egoister, anarkister som ikke liker stat og autoritet. Grovt sett - veldig grovt sett - er ukrainere derfor i slike generaliserende historiske riss nettopp det russerne ikke er.

Et tankesprang bygd på både de siste hundreårs og ti-års empiri er dette: Ukrainerne er med sin opprørske kosakk-historie, og de siste ti-åras folkelige opprør på Maidan-plassen i Kyiv mer opptatt av frihet enn av stabilitet, mens i Russland er det annerledes. Der er russerne - igjen grovt sett - mer opptatt av stabilitet enn av frihet. Det gjenspeiles i den russiske fatalismen, mens ukrainerne - ifølge Kurkov - dyrker lykke, fandenivoldskhet og overlevelse under de vanskeligste forhold. For ukrainerne er ikke så godt vant. Og den helt spesielle blodige historien deres har derfor lært dem å være glade for lite.

ENORME ØDELEGGELSER: Da Dagbladet Bok møtte Andrej Kurkov i Oslo i mars, hadde han ingen tro på noen snarlig løsning i Ukraina. - Jeg tror krigen blir langvarig, med store menneskelige tap og enorme ødeleggelser. Putin bryr seg ikke om hvor mange som må dø for at han skal vinne, verken av russere eller ukrainere, sa han. Foto: Hans Arne Vedlog
ENORME ØDELEGGELSER: Da Dagbladet Bok møtte Andrej Kurkov i Oslo i mars, hadde han ingen tro på noen snarlig løsning i Ukraina. - Jeg tror krigen blir langvarig, med store menneskelige tap og enorme ødeleggelser. Putin bryr seg ikke om hvor mange som må dø for at han skal vinne, verken av russere eller ukrainere, sa han. Foto: Hans Arne Vedlog Vis mer

Navlestrengen til livet

Og slik er et bilde av tilværelsen i en moderne krig som vi trodde tilhørte det 19. eller 20. århundre: Ei kvinne i nabohuset til Kurkov, på flukt ved Lviv, svarer slik på spørsmål om hvorfor hun ikke tar telefonen: «Hvis jeg ikke tar telefonen, så er det fordi jeg gråter. Og når jeg gråter så kan jeg ikke snakke.» For telefonen er navlestrengen til livet, og håpet til venner og familie om at man ennå er i live, i ei tid da alt er usikkert.

Forfatteren gjør nesten et mantra av det paradokset at det er sine egne - nemlig de først og fremst russisk-talende ukrainerne - president Putin bomber sønder og sammen. Kurkov er som sagt selv etnisk russer. Hans mantra er: «Ukraina er full av ukrainske russisk-talende nasjonalister. Men Putin skjønner det ikke». Det er nettopp mennesker som Andrej Kurkov Putin sier han vil «frigjøre», men som han i stedet gjør til overbeviste «ukrainske russisk-talende nasjonalister».

Krigen gjorde også Kurkov til flyktning. Han reiste fra Kyiv da krigen kom, først til Lviv i Vest-Ukraina, så til foten av Karpatene, der han har sittet og skrevet sine dagboksnotater. Teksten vitner om at også han - i enda større grad enn tidligere - er blitt en «ukrainsk russisk-språklig nasjonalist».

Krigen i Ukraina

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer