Anmeldelse: Mina Edvardsen «Jeg håper du er død»

Minas bror ble IS-kriger

En storesøster skriver om lillebroren sin som døde som IS-kriger i Syria. Det er blitt til en klisjépreget og lite tankevekkende roman.

IS-KRIGER: Forfatterens bror ble IS-kriger, noe som traumatiserte søsteren. Bildet er hentet fra en propagandavideo fra IS i 2014. Foto: NTB
IS-KRIGER: Forfatterens bror ble IS-kriger, noe som traumatiserte søsteren. Bildet er hentet fra en propagandavideo fra IS i 2014. Foto: NTB Vis mer
Publisert

BOK: «På en måte er det en lettelse ikke å vite hva du gjorde der borte, for på den måten kan jeg fortsette å innbille meg at du alltid var gutten jeg kjente. På den andre siden er det vanskelig ikke å vite, for tingene jeg forestiller meg, er grusomme. Grusomme.»

«Jeg håper du er død»

Mina Edvardsen

Skjønnlitteratur

Forlag: Vigmostad Bjørke
Utgivelsesår: 2022

«Forventningene skrus opp, men innfris ikke.»
Se alle anmeldelser

Ordene tilhører ei storesøster og tobarnsmor i trettiåra. Hennes sju år yngre lillebror dro til Syria for å krige på vegne av IS. Der døde han, tjuefire år gammel. Seks år seinere, på det som ville vært lillebrorens trettiårsdag, går forfatteren, som har tatt pseudonymet Mina Edvardsen, forbi ei tatoveringssjappe. Hun går inn, setter seg i stolen, og får en tatovering til minne om broren. Hun håper den vil bidra til å bearbeide følelsene etter alt som har skjedd. Minnene strømmer på, om ubehagelige psykologtimer, om sønnen hennes som hører om IS på Supernytt, og avisforsidebildet av broren som lyser mot henne i butikken og gjør at hun mister melkekartongen i gulvet.

Forventninger

Romantittelen vekker nysgjerrighet. At handlingen er hentet fra forfatterens virkelighet, varsler en lesestund av den sjeldne sorten. Forventningene skrus opp. Forventninger boka ikke innfrir.

«Jeg håper du er død» er en fortelling fra et jeg til et du, uten plass til leseren som en tredjepart. Valg av fortellerstil gir boka et innadvendt preg. Forlag og forfatter har kanskje vært klar over dette, for leseren er tatt med i teksten på første side: «Nå kommer den, vår historie. Hold deg fast.» Virkningen av den direkte leserhenvendelsen er forsvinnende liten. Seinere i teksten er ikke leseren nevnt, og det gir inntrykk av at de første par setningene er sydd på i all hast for å gjøre teksten hakket mer inviterende. Jeg savner i det store og hele en større innsats fra bokas redaktør.

Terapi-skriving

Boka framstår som terapeutisk skriving – noe Edvardsen langt uti teksten bekrefter at det har vært for henne. Hun har lagt fra seg pennen bare for å ta den opp igjen for å skrive terapeutisk, «kun for meg, ingen skal få lese». Så, når hun er ferdig, ombestemmer hun seg og sender manuset til et forlag, før hun rekker å ombestemme seg enda en gang.

Fortellerstemmen er naturlig nok ambivalent, men i en slik grad at det forstyrrer lesingen. Verst er det når boka river sine egne poenger i filler på grunn av vaklingen. Fortelleren er opptatt av hvilket inntrykk ordene hennes tegner av broren. Hun vil ikke at leseren skal misforstå. Hun forteller om en omsorgsfull og ivaretakende gutt som alltid sa han var glad i henne. På den måten blir han mer enn den IS-krigeren de landsdekkende mediene har framstilt ham som. Derfor er det pussig at hun antyder at mørket i broren gjenspeiler hans egentlige jeg: «Du måtte dø før jeg ble kjent med den virkelige deg. Først nå ser jeg alt du skjulte, alt du gjemte for meg.»

Rystende tema

Det er vanskelig å lese «Jeg håper du er død» som noe annet enn et forlags frieri til et sensasjonsvekkende tema. Den burde vært arbeidet bedre med. Boka er rik på uheldige gjentakelser og klisjeer, og fattig på nye innsikter og erkjennelser. Og det må det være lov til å forvente av en roman som er basert, ikke bare på virkelige hendelser, men på et tema som har rystet den norske offentligheten.

Gjennom det halvhjertede forsøket på å inkludere leseren, noen poetiske linjeskift hist og her, og noen korte passasjer om at forfatteren har studert litteraturvitenskap, gir romanen inntrykk av å ville rettferdiggjøre seg selv litterært. Det lykkes den ikke i.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer