Bokintervju: Halvor Bakke

- Mistet livsgleden

Halvor Bakke (52) har gravd i livet sitt. Der fant han psykisk mobbing, en pastor som ville kurere ham for homofili - og kjærlighet.

OPP OG NED: I sin nye bok «Mitt rom», åpner Halvor Bakke døra til et liv med opp- og nedturer. Foto: Frank Karlsen
OPP OG NED: I sin nye bok «Mitt rom», åpner Halvor Bakke døra til et liv med opp- og nedturer. Foto: Frank Karlsen Vis mer
Publisert

Det er mamma som finner lappen. Halvors stødige håndskrift på et ark, stukket under en tallerken og et tomt melkeglass på nattbordet hjemme på gutterommet.

Lappen er skjult, men budskapet er tydelig:

«Jeg vil ikke leve mer»

Halvor Bakke går barbeint rundt i leiligheten på Frogner, en svart perle med takterrasse og utsikt over byen. Han setter seg i Halvor Bakke-sofaen, legger ei bok på Halvor Bakke-salongbordet og skjenker kaffe fra en Halvor Bakke-presskanne. I boka «Mitt rom» åpner han døra til et liv med opp- og nedturer.

– Jeg var vel 12–13 år og mamma og pappa merket at jeg var lei meg, men jeg klarte ikke å sette ord på tankene: «Hvorfor har jeg ingen venner? Hvorfor er jeg ikke som de andre?» Til slutt ville jeg bare bort.

Han retter på brillene. Synes det er vanskelig å snakke om det vonde kapittelet i livet. På tv skaper han harmoni i andres hjem. Sitt eget rot har han samlet langt bak i bevisstheten.

– Det har vært tungt å grave opp igjen det jeg bare har villet glemme. Jeg har grått utrolig mye.

«Hey! Femi!»

Han vokste opp på familiegården Bakke i Brunlanes, et bygdesamfunn ved sjøen i Larvik. Grønne jorder og hvite kirkespir, salt sjø og søte jordbær. Foreldre som alltid var hjemme, unger på alle nabogårdene.

– Sett utenfra var det idyll, men åra på barne- og ungdomsskolen er de verste i livet mitt.

Da skolebussen stoppet, løp han ut sammen med søsteren sin. Men allerede på bussen kjente han klumpen i magen.

«Hey! Femi! Åssen går’e?»

Kommentarene traff som nålestikk. Små, hviskende bemerkninger når han gikk forbi, ropende stemmer i gymtimene. Han følte seg annerledes og uønsket.

– Det var en psykisk form for mobbing. Jeg klarte ikke å snakke om det da det pågikk, og jeg klarer nesten ikke å snakke om det nå.

Under arbeidet med boka inviterte han noen av de gamle klassevenninnene hjem for å prate om skoleåra.

– De ble mine tidsvitner. For når jeg først skulle skrive ei bok, måtte denne delen av livet mitt også med.

Brenne i helvete

Hvordan han kom seg gjennom disse åra vet han ikke.

– Det er vanskelig å forstå det nå, jeg bare sto i det. Det var sånn livet mitt var.

Han vokste opp i miljøet rundt Frikirken. Lenge var det et godt sted å være, men da han skjønte at han forelsket seg i gutter gikk forholdet til kirken i stykker.

En episode har brent seg fast. Han kan ha vært fjorten år. Halvor sitter urolig på den harde trebenken i kirken. Nølende rekker han opp hånda, sier at han spør for en venn som tror han er homofil. Hva vil skje om han lever ut sin legning?

Pastoren sier det rett ut: Gutten kommer til å brenne i helvete.

– Jeg ble dritredd. For jeg spurte jo ikke for en venn, det var meg selv det handlet om.

Først som 27-åring fortalte han sine nærmeste at han var homofil. Han var så sikker på at han ville bli avvist at han hadde bestilt flybillett til Paris dagen etter.

– Jeg bestemte meg for at det fikk bære eller briste, sier han.

Både han og familien gråt, men i stedet for å bli avvist ble han møtt med omsorg og kjærlighet. Så reiste foreldrene rundt til slekt og venner for å fortelle nyheten. I dagene som fulgte ble trammen hjemme på gården fylt med hjembakst og blomster, i sympati med familien Bakke som hadde en homofil sønn.

– Det er sånn man viser omsorg på bygda. At jeg var homofil, ble sidestilt med en tragedie.

KIRKETID: Ungdomstida var tøff. Halvor Bakke vokste opp i et frikirkesamfunn der det å være homofil ikke ble sett på med blide øyne. Faren hans satt i kirkens eldsteråd. Foto: Frank Karlsen
KIRKETID: Ungdomstida var tøff. Halvor Bakke vokste opp i et frikirkesamfunn der det å være homofil ikke ble sett på med blide øyne. Faren hans satt i kirkens eldsteråd. Foto: Frank Karlsen Vis mer

Da han etablerte seg i Oslo, forteller han at han fikk besøk av en pastor fra menigheten som ville helbrede ham.

– Han sa at om jeg ba skikkelig hardt, ville jeg bli kurert. Det føltes som et overgrep.

Den store kjærligheten

I Oslo torde han endelig å være seg selv. Han fikk drømmejobben som flyvert i SAS, og var på jobb da han traff forretningsmann Stein Erik Hagen på Svalbard. Milliardæren og flyverten ble raskt et par.

– Jeg hadde det fantastisk fint med Stein Erik. Han var min store kjærlighet.

– Hvorfor ble det ikke dere?

– Stein Erik ville holde forholdet hemmelig, og det var hovedårsaken til at jeg til slutt valgte å gå. Jeg hadde endelig kommet ut av skapet og forelsket meg, og ville rope så høyt jeg kunne: Hello! He’s mine! Det var frustrerende ikke å få lov til det.

Hagen har tidligere fortalt at forholdet ble utfordrende, fordi han ikke ville innrømme at han var homofil. Nesten ikke for seg selv, og i hvert fall ikke for omverdenen.

– Det gikk nylig rykter om at dere hadde funnet tilbake til hverandre igjen?

– Ja, men det stemmer ikke. Vi var bare to venner på båttur.

Interiørkongen

Det var via «Homsepatruljen» det norske folk ble kjent med den sprudlende odelsgutten. I tv-programmet fikk fem homofile menn oppgaven med å hjelpe heterofile menn med alt fra utseende til interiør, sistnevnte ble Halvor Bakkes domene.

Programmet ble en døråpner, og Halvor Bakke er i dag en av landets ledende interiørskapere.

Leiligheten i Oslo er som et showroom for alt han selger. Mørke, maskuline vegger og tak, møbler og tilbehør i matchende mørke toner. Det eneste som er kritthvitt er tennene hans, og antrekket han har iført seg for dagen.

– En leilighet blir ikke en eneste kvadratmeter større om den males hvit, det prøver jeg å banke inn i det norske folk.

Han ler og forteller at produktene hans omsettes for svimlende 400 millioner årlig.

Tosomhet

Et bilde av Manhattan fyller den ene veggen, på en annen henger et digert bilde av en naken mann.

– Det er tross alt to menn som bor her. Mange tror bildet er av Julian, men det er det ikke.

Julian Bjørnerem humrer der han sitter og følger med ved spisestuebordet. Han ble nylig ansatt som brand manager, og er i praksis Halvor Bakkes høyrehånd når avtaler skal spikres og konsepter utvikles. Leiligheten på Frogner eier de sammen, og nylig kjøpte de en eiendom i Cape Town sammen.

SAMBOERE: Julian Bjørnerem og Halvor Bakke bor sammen og er bestiser. Foto: Frank Karlsen
SAMBOERE: Julian Bjørnerem og Halvor Bakke bor sammen og er bestiser. Foto: Frank Karlsen Vis mer

– Jeg må nesten spørre: Er dere et par?

– Nei, vi er ikke kjærester. Men vi er veldig nære venner, og gjør det meste sammen. Etter at jeg fikk Julian inn i livet mitt, flyter alt mye bedre.

– Har du gitt opp jakten på drømmemannen?

– Tosomhet er hyggelig, men det er flere måter å være to på enn den tradisjonelle kjærligheten. Å ha en bestis som Julian er også fint.

Mistet livsgleden

Høsten for tre år siden var blytung. Det var høyt tempo og press fra alle kanter, og en dag i november ble det for mye. Halvor Bakke traff veggen med et smell. I flere uker tilbrakte han dagene under et ullteppe på sofaen, fullstendig tappet for energi. Han spiste knapt, pratet ikke, bare gråt.

– Hadde det ikke vært for fastlegen og familien min tror jeg ikke at jeg hadde overlevd.

Han tror det var hardt press over tid som førte til knekken, slik det også var da han var guttunge hjemme på gården i Larvik.

– Det er en helt grusom følelse. For andre gang i livet kjente jeg på at livet like gjerne kunne være over.

– Du ble redd for deg selv?

– Ja, jeg tenkte at det fantes et alternativ til å leve. Jeg mistet livsgleden.

Han fikk antidepressiver av legen, men medisinene gjorde ham flat. Var det sånn livet skulle være heretter?

– Jeg var livredd for ikke å bli glad igjen.

SUKSESSFAKTOR: Halvor Bakke er blitt en av landets største interiørprofiler. Foto: Frank Karlsen
SUKSESSFAKTOR: Halvor Bakke er blitt en av landets største interiørprofiler. Foto: Frank Karlsen Vis mer

Nye verktøy

Tida fram mot jul det året var vanskelig. Men på nyåret fikk den glade Halvor overtaket på den mørke.

Halvor viser vei opp på takterrassen.

– Se! Der henger en av lampene mine!

Han peker inn i en leilighet på den andre siden av veien, der en mørk pendellampe dingler i vinduet.

– Er du redd for at det skal bli mørkt igjen?

– Nei, for nå har jeg tatt noen grep. Jeg har ansatt Julian, og jeg har fått noen gode verktøy av psykologen min.

Han smiler.

– Jeg er ikke redd lenger.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer