- Jeg går gjennom en veldig underlig sorgprosess. Mor er her fysisk, men den hun egentlig er, hennes identitet, er borte, sier lyriker og forfatter Rune Christiansen til Dagbladet.

For cirka fire år siden kom de første tegnene på at Christiansens mor, Elin, begynte å bli dement. Små, dagligdagse ting forsvant fra hukommelsen, men ingenting å bekymre seg nevneverdig over, alle gamle glemmer jo litt. Men de siste to, tre åra har det gått fort. Nå kan ikke Elin lenger ta vare på seg selv.

- Hun har vært en veldig viktig person i livet mitt, ikke bare som mor. Hun var den av foreldrene mine som leste, og som vekket min interesse for tekst og litteratur.

Lesegleden har vært så innboene i Elin at hun alltid har ei bok på salongbordet eller i fanget. Selv om hun ikke leser lenger.

Våknet midt på natta

Rune Christiansen debuterte som dikter i 1986. Siden da har han skrevet tretten diktsamlinger og ni romaner. Interessen for tekst, som han arvet fra moren, ga ham Brageprisen i 2014 for romanen «Ensomheten i Lydia Ernemans liv». I 2015 mottok han Gyldendalprisen for hele sitt forfatterskap.