Anmeldelse: Mímir Kristjánsson, «Jon Michelet. En folkets helt»

Mye fyll og patos

Kristjánssons Michelet-biografi er imponerende lettlest, men fortellervinkelen kunne med fordel vært mindre brautende.

ET LIV: Det blir mye patos og mange anekdotiske fyllehistorier i en ellers lettlest og innholdsrik biografi om Jon Michelet. Foto: Lars Eivind Bones
ET LIV: Det blir mye patos og mange anekdotiske fyllehistorier i en ellers lettlest og innholdsrik biografi om Jon Michelet. Foto: Lars Eivind Bones Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

«Jon Michelet. En folkets helt»

Mímir Kristjánsson

Biografi

Forlag: Kagge
Utgivelsesår: 2021

«Varmt og litt sleivete.»
Se alle anmeldelser

Indianer. Bryggesjauer. Sjømann. Journalist. Redaktør. Forlegger. Forfatter. Politiker. Men også̊ far. Ektemann. Venn. Kamerat.

Slik oppsummerer Mímir Kristjánsson folkehelten Jon Michelet. Forfatteren døde 14. april 2018, mens han var i ferd med å avslutte storverket «En sjøens helt». Det var en kraftanstrengelse av den kreftsyke 73-åringen, beskrevet slik av vennen Dag Solstad: «Å få dette verk ferdig betød alt for ham, og de av oss som møtte ham helt mot slutten av hans liv, vil aldri glemme synet av de kreftene som tvang denne dødssyke mannen til å kjempe seg ferdig, bokstav for bokstav. De var jordiske i all sin velde».

FORFATTERKAMERATER: Jon Michelet og Dag Solstad skrev fotballbok sammen i 1990. Foto: Annelise Jackbo
FORFATTERKAMERATER: Jon Michelet og Dag Solstad skrev fotballbok sammen i 1990. Foto: Annelise Jackbo Vis mer

Første bok i seksbindsverket «En sjøens helt», kom i 2012. Det var 37 år etter Michelets krimdebut «Den drukner ei som henges skal», med antihelten Thygesen i hovedrollen. Thygesen-serien ble både kritikerrost og prisbelønt, men ifølge Kristjánsson var det likevel sjøromanen Michelet hele livet lengtet etter å skrive.

Med en viss patos sammenlikner Kristjánsson denne lengselen med Herman Melvilles Moby Dick, og jakten på den hvite hval. Patos er det for øvrig ganske mye av i fortellingen om kunstnersønnen som vokste opp på Ekely ved Smestad. Født på årsdagen for stormingen av Bastillen 14 juli: «Slik var Jon allerede fra fødselen av eslet til å bli halvt aristokrat og halvt revolusjonær, og det forble han alle sine dager til ende. (...) en klassesamfunnets kameleon, som kunne skifte farge på skinnet sitt alt etter hvem han snakket med. Men politisk forble fargen hans alltid den samme. Den var rød som blod.»

Upålitelig om eget liv

Det var opprinnelig Kristian Meisingset som skulle skrive biografien. Av ukjente årsaker trakk han seg, og Kristjánsson overtok jobben og stoffet. Det betyr at han selv ikke har intervjuet Michelet, noe boka bærer preg av. Michelet selv skal for øvrig ha vært ganske upålitelig når det gjaldt historier om eget liv. Fortellingen om den skoleflinke sjømannen, raddisen, krimforfatteren, tv-kjendisen og journalisten, blir i like stor grad et tidsbilde som et portrett, og de beste partiene handler om Oktober forlag og AKP-ml, der Michelet var en av stifterne.

Like gjennomgående som lengselen etter å skrive den store sjøromanen, var Michelets følelse av ikke å bli litterært anerkjent, ifølge Kristjánsson. Blant annet vist i skildringen av Michelets utfall mot Kjartan Fløgstad, som han beskyldte for å ha sviktet arbeiderklassen. «Oppgjøret med Fløgstad var drevet av et litterært mindreverdighetskompleks», slår Kristjánsson bastant fast. Det er godt mulig, men det avslører noe av svakheten ved boka, nemlig fortellervinkelen. Er det Michelet selv som sier han led av mindreverdighetskompleks? Kolleger? Familie? Kristjánsson?

MANN MED MANGE ANSIKT: Biografien om Michelet er en lettlest fortelling om en mangslungen mann. Foto: Hans Arne Vedlog
MANN MED MANGE ANSIKT: Biografien om Michelet er en lettlest fortelling om en mangslungen mann. Foto: Hans Arne Vedlog Vis mer

Unødvendig utleverende

Boka hadde blitt langt bedre med en mindre brautende og mer analytisk fortellerstemme. Nå blir det vel sleivete, med mange kameratslige fornavn på kilder, lett sentimentale passasjer («lille Jon var kry som en hane»), og uforholdsmessig mange anekdotiske fyllehistorier. Flere av dem unødvendig og utleverende. En forsmådd og sjalu Georg Johannesen kommer eksempelvis ikke særlig godt ut av det.

Kristjánsson er ellers ikke blind for Michelets mange feil og mangler: Oppmerksomhetshungeren, hissigheten, utroskapen, alle de pinlige tabloid-overskriftene spesielt på åtti- og nittitallet. Alt i alt er dette likevel en varm og imponerende lettskrevet og lettlest fortelling om en mangslungen mann. For igjen å sitere en hyppig brukt kilde i boka, nemlig Dag Solstad: «Hvis Jon Michelets virke her på jorden kan sammenfattes i ett ord, må det bli: storslagen. Han var på alle måter, fra ytterst til innerst, storslagen.»

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer