Indianer. Bryggesjauer. Sjømann. Journalist. Redaktør. Forlegger. Forfatter. Politiker. Men også̊ far. Ektemann. Venn. Kamerat.

Slik oppsummerer Mímir Kristjánsson folkehelten Jon Michelet. Forfatteren døde 14. april 2018, mens han var i ferd med å avslutte storverket «En sjøens helt». Det var en kraftanstrengelse av den kreftsyke 73-åringen, beskrevet slik av vennen Dag Solstad: «Å få dette verk ferdig betød alt for ham, og de av oss som møtte ham helt mot slutten av hans liv, vil aldri glemme synet av de kreftene som tvang denne dødssyke mannen til å kjempe seg ferdig, bokstav for bokstav. De var jordiske i all sin velde».

Første bok i seksbindsverket «En sjøens helt», kom i 2012. Det var 37 år etter Michelets krimdebut «Den drukner ei som henges skal», med antihelten Thygesen i hovedrollen. Thygesen-serien ble både kritikerrost og prisbelønt, men ifølge Kristjánsson var det likevel sjøromanen Michelet hele livet lengtet etter å skrive.

Med en viss patos sammenlikner Kristjánsson denne lengselen med Herman Melvilles Moby Dick, og jakten på den hvite hval. Patos er det for øvrig ganske mye av i fortellingen om kunstnersønnen som vokste opp på Ekely ved Smestad. Født på årsdagen for stormingen av Bastillen 14 juli: «Slik var Jon allerede fra fødselen av eslet til å bli halvt aristokrat og halvt revolusjonær, og det forble han alle sine dager til ende. (...) en klassesamfunnets kameleon, som kunne skifte farge på skinnet sitt alt etter hvem han snakket med. Men politisk forble fargen hans alltid den samme. Den var rød som blod.»