KOMMENTAR: Torsdag for to uker siden mottok Jon Fosse Brageprisen i skjønnlitteratur for siste bind av «Septologien». Noe annet ville vært en ørliten litterær skandale. Fosse fikk riktignok Brages ærespris i 2005, men til tross for å ha vært nominert for hver roman han har utgitt siden Brageprisen startet i 1992, har han aldri tidligere vunnet.

Det betyr ikke at det er noe muffens.

Brageprisens juryordning er solid nok. Den består av en jury på fire, som velger ut fire titler. Disse blir så tilsendt et elektorat på ni, som fordeler poengsum til hver av titlene.

Skjønnlitterære utmerkelser er ikke lik et mesterskap med en opplagt vinner. At ekspertisen kan være subjektiv, har høstens sprikende terningkast vist oss, blant annet med en variasjon fra seks til én på terningen for Per Pettersons «Mitt Abruzzo». Litterære priser er derfor avhengige av både mangfold i juryen og uavhengige juryordninger.

Der har Bokhandlerprisen måttet tåle kritikk. Den gikk i år til en ellevill Abid Raja for «Min skyld». Det er bokhandlerne selv som nominerer og stemmer fram prisvinneren, og da Tore Renberg i fjor mottok prisen, var det femti år siden en nynorskbok i det hele tatt var nominert. Det var også mange som mumlet i skjegget da krimdebutant Jan Erik Fjell mottok prisen i 2010, som tidenes yngste. Det ble debatt. Fjells forlegger, ringreven Arve Juritzen, hadde påfallende mange titler blant de nominerte. Han hadde i flere år jobbet svært bevisst mot bokhandlerne.