BOK: Signe Holm har gått på tre forfatterskoler, i Bø, i Hordaland og i Göteborg. Det bærer hennes debutroman preg av. Som tekst er romanen høyst bevisst seg selv og sin form. Takkelisten bak i romanen lister opp en rekke viktige litterære forbilder. Og boka er ambisiøs, ikke bare i formen, men også i innholdet.

«Godset»

Signe Holm

Skjønnlitteratur

Forlag: Oktober Forlag

Utgivelsesår: 2023

---

«Signe Holm er et fortellertalent som krever litt vel mye av leseren.»

Se alle anmeldelser

Hovedpersonen jobber i en bar, men blir fortalt av sin far at halvbroren har forsøkt å ta livet av seg. En halvbror med kallenavnet Øglen.

Hun reiser fra samboeren og hjem til Danmark for å se til halvbroren, med en mulig klump i brystet og en mulig graviditet i magen. Vel hjemme rippes minner opp. Tilbake kommer klengenavn alle fikk som unge, flashbacks om egne traumer, og høyst sannsynlig innbilt skyld for brorens psykiske problemer. Om sjefen i kolonialbutikken som utnyttet henne da hun ennå var et barn, om sitt eget kompliserte forhold til kropp, nærhet og seksuelle drifter etter det. Om foreldre som gjør henne fjern ved selv å være fjerne. Faren synes han bidrar best ved klokelig å holde seg borte. Moren har gitt henne liten opplevelse av å bli sett, og har også selv vært for føyelig i sitt liv: «Hun sa nei. Hun stilte krav, og da de ikke ble hørt, sa hun ok da, for ikke å ende opp alene».

Sjukt sjarmerende

En uløselig knute

Som barn begynte hun å veve løgner sammen til et annet liv. Hun søkte mot sykdom for få omsorg, for å få sagt at noe var galt. Men, var det som var galt inne i henne, eller rundt henne? Uten trygghet i eget liv, ble hennes kropp fremmedgjort for henne. Det har vært lettere for henne å være den andre vil hun skal være, enn å vite hvem hun selv vil være. Slik vil hun ikke ha det lenger, men hun vil ikke noe annet heller. Hun er som en selvknyttet knute og samtidig en slags speiling av sin lillebrors depressive psykose.

Hennes far har skjødesløst latt en vannlekkasje drukne pappesken med minner fra barndommen så hun må sortere seg gjennom halvt oppløste notater og papp-prosjekter. Og hun blir innhentet av samboeren som i sin toleranse stiller noen nærmest ulidelige krav om at hun må ville og velge noe selv. Men inne i henne ligger også kimen til et nytt liv.

Sentralt i den nærmest uløselige knuten ligger også hennes forhold til språk og ord: Setter de virkelig navn på ting eller skaper de en avstand mellom verden og oss? Det tetteste båndet i boka er mellom henne og den syke broren – kommunikasjonen er best der språket fungerer dårligst.

En krimsensasjon!

Krevende og kompleks

Resultatet er en svært kompleks roman: Stemmen i boka er dels en intern tankestrøm, dels forteller den henvendt til oss. Den er dels i nåtid, dels i barndommen og ungdommens minner, og stemmen kverner rundt kjernehendelser, som den gang hun mistet lillebroren i bakken. Fortellingen er i sin form nettopp et uttrykk for hovedpersonens fremmedgjorte og kvernende virkelighetsopplevelse. Det er et grep som krever mye av leserne.

Spørsmålet er om det ikke er for ambisiøst, om historien kunne blitt enda sterkere av å renses for noen av trådene. Ordstrømmene kunne blitt trimmet ned, slik at de ble bilder av en situasjon i stedet for et forsøk på å være selve situasjonen. Dette er en roman av et fortellertalent som kunne, kanskje akkurat som hovedpersonen i romanen, vært tjent med å gjøre det litt enklere for seg selv.