Anmeldelse: Julia Ravanis «Skjønnheten i kaos»

Nektet å godta dette

Hvordan forstå og forklare fenomener som selv Albert Einstein nektet å tro på?

MISTORISK: At kvanteteorien fungerer, er et ubestridt faktum, og en teori den svenske forfatteren Julia Ravanis skriver forståelig om i sin nye bok. Albert Einstein derimot, mislikte denne teorien sterkt. Foto: NTB
MISTORISK: At kvanteteorien fungerer, er et ubestridt faktum, og en teori den svenske forfatteren Julia Ravanis skriver forståelig om i sin nye bok. Albert Einstein derimot, mislikte denne teorien sterkt. Foto: NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

BOK: Det er et kunststykke å trekke paralleller mellom eksotiske fenomener i universet, som svarte hull og mørk materie, med velkjente følelser som lengsel og frustrasjon – og det uten å virke påtrengende. Dette klarer den svenske forskeren Julia Ravanis. I sin debutbok sammenlikner hun den teoretiske fysikken med menneskelige følelser som kjærlighet og begjær. Og allegoriene hennes er livfulle.

«Skjønnheten i kaos»

Julia Ravanis

Sakprosa

Forlag: Spartacus
Oversetter: Aleksander Melli
Utgivelsesår: 2022

«Finstemt om den teoretiske fysikken»
Se alle anmeldelser

Kvantefysikkens teori om partikler som beveger seg i posisjoner vi ikke kan forutsi, er som discodans en sein nattetime, skriver hun. Vi skumper og dumper borti hverandre. Du kan aldri forutsi nøyaktig hvordan partneren din vil bevege seg, eller hvor han eller hun vil befinne seg:

«I kvantefysikken viskes grensene ut, sikkerhet glir over i tvetydighet, noe som også vanligvis er tilfellet når følelser eller kunstopplevelser skal beskrives.»

I «Skjønnheten i kaos» kombinerer Julia Ravanis teoretisk fysikk, vitenskapshistorie og egne personlige fortellinger om vår tilværelse.

Hun frigjør fagspråket, et grep som fungerer godt med tanke på lesere som ikke har dypere kunnskap om kvanteteori og relativitetsteori. Boka balanserer mellom stil og tilgjengelighet, for å låne et sitat fra en anmeldelse i det svenske vitenskapelige tidsskriftet Respons.

Selv vil jeg si at Julia Ravanis som forfatter noen ganger er på høyde med stjerneskuddet Carlo Rovelli, den italienske forskeren og forfatteren som i sine bøker om teoretisk fysikk er hyllet for sitt formfullendte, poetiske språk.

Ser vi, som Julia Ravanis gjør i boka, nøye nok på bildet av verden, av virkeligheten, ser vi utydelige penselstrøk, farger som flyter ut og blander seg sammen, i stedet for skarpe linjer.

DISCO: Julia Ravanis, født 1993, er utdannet sivilingeniør og studerer teknikkens historie. Foto: Frida Winter
DISCO: Julia Ravanis, født 1993, er utdannet sivilingeniør og studerer teknikkens historie. Foto: Frida Winter Vis mer

Lunefullt

Den som først beskrev denne uforutsigbare virkeligheten, var Werner Heisenberg. Sommeren 1925 kom han til Helgoland for å bli kvitt en plagsom pollenallergi. Her, på denne forblåste øya, utførte den 24 år gamle tyske fysikeren sine berømte beregninger om elementærpartiklenes lunefulle usannsynlighet:

Uskarphetsrelasjonen sier at både posisjon og bevegelsesmengde til en partikkel ikke kan bestemmes presist ved samtidig måling. Heisenbergs fysiske forklaring på uskarpheten var at vi i alle eksperimenter forstyrrer det vi undersøker. Det er med andre ord ikke mulig å få kjennskap til en partikkels posisjon og fart samtidig.

Det var en annen dans Isaac Newton bød opp til 200 år tidligere. I hans beskrivelse av verden, kunne du nøyaktig vite hva du gikk til. Universet var regulert som et urverk med enkle naturlover som styrte alt. Absolutt alt. Fra et lite støvkorns bane i lufta, til verdens framtid. Men med kvantefysikken kom nye takter.

Ballen i mål

En stein, skriver Julia Ravanis, en stein som er kastet fra strandkanten, beveger seg som den gjør, ikke fordi Newton utviklet sin andre lov, men fordi partiklene steinen består av – som alle besitter den kvantefysiske friheten til å kunne fly i den retningen de vil – er så mange at den totale sannsynligheten for hvilken vei de skal velge, konsentreres så kraftig rundt den vanligste banen at alle andre alternativer ekspederes til drømmens verden.

Ravanis utdyper med et forståelig bilde:

«Når du sparker en ball mot et mål, vet du at for å treffe rett i krysset, må du ha helt riktig fart og retning på ballen. Er du fysiker, kan du til og med regne ut nøyaktig hvordan ballen skal bevege seg for å treffe blink, ved å bruke en rekke naturlover.»

Med andre ord: Den gamle, gode fysikken – den er fremdeles god på store ting som steiner og planeter – er den vi ser og sanser til daglig.

Einsteins gud

Albert Einsteins oppsiktsvekkende og storslagene relativitetsteori var heller ikke et fullstendig brudd med den tradisjonelle oppfatningen om at verden var tegnet med tydelige streker som det var mulig for oss mennesker å følge.

«Gud spiller ikke med terninger», sa Einstein. Det berømte utsagnet er knyttet til den livslange debatten mellom Niels Bohr og Albert Einstein om tolkningen av kvantemekanikken på Solvaykonferansen i Brussel i 1927.

Det er omdiskutert hvorvidt Einstein trodde på noen gud; antakelig er «gud» brukt som en metafor for den universelle orden. Og kvanteteorien inneholder unektelig ideer som tilsynelatende bryter med relativitetsteoriens orden – som når to partikler sammenflettes og påvirker hverandre over lysårs avstand.

Einstein nektet livet ut å godta, og å tro på, kvantefysikken, og sa følgende:

«Det forekommer meg vanskelig å kikke Vårherre i kortene. Men jeg tror ikke et øyeblikk på at Han spiller med terninger og benytter seg av 'telepatiske' hjelpemidler (som den aktuelle kvanteteori hevder at Han gjør).»

Likevel er det et ubestridelig faktum at kvanteteorien fungerer. En ny kvantecomputer i Kina kan utføre en beregning på 200 sekunder som vil ta mer enn en halv milliard år på verdens raskeste ikkekvantiske, «klassiske» datamaskin.

«Skumle langdistanseeffekter», sa Einstein om sammenflettingen. Men faktum er at gjensidig påvirkning mellom to partikler – som i pardans – daglig benyttes i GPS av meg og deg, og gir oss hundre prosent sikker tid.

Og kanskje best av alt med denne boka. Du behøver, i likhet med meg, slett ikke forstå alt for danse med Julia Ravanis.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer