BOK: Det er et kunststykke å trekke paralleller mellom eksotiske fenomener i universet, som svarte hull og mørk materie, med velkjente følelser som lengsel og frustrasjon – og det uten å virke påtrengende. Dette klarer den svenske forskeren Julia Ravanis. I sin debutbok sammenlikner hun den teoretiske fysikken med menneskelige følelser som kjærlighet og begjær. Og allegoriene hennes er livfulle.

Kvantefysikkens teori om partikler som beveger seg i posisjoner vi ikke kan forutsi, er som discodans en sein nattetime, skriver hun. Vi skumper og dumper borti hverandre. Du kan aldri forutsi nøyaktig hvordan partneren din vil bevege seg, eller hvor han eller hun vil befinne seg:

«I kvantefysikken viskes grensene ut, sikkerhet glir over i tvetydighet, noe som også vanligvis er tilfellet når følelser eller kunstopplevelser skal beskrives.»

I «Skjønnheten i kaos» kombinerer Julia Ravanis teoretisk fysikk, vitenskapshistorie og egne personlige fortellinger om vår tilværelse.

Hun frigjør fagspråket, et grep som fungerer godt med tanke på lesere som ikke har dypere kunnskap om kvanteteori og relativitetsteori. Boka balanserer mellom stil og tilgjengelighet, for å låne et sitat fra en anmeldelse i det svenske vitenskapelige tidsskriftet Respons.