BOK: Å være i familiens vold, kunne vært overskriften for flere av høstens norske utgivelser: Trude Marstein skriver om tabubelagte følelser i bonusfamilien, Leander Djønne om fysisk vold i familien, og Helga Flatland om makt og overtramp i en gårdbrukerfamilie. På den lysere siden er Agnes Ravatns ferske roman, der ekteskapelig mistenksomhet og utroskap er på tapetet.

Også i Marie Auberts nye roman, «Jeg er egentlig ikke sånn», er svik og oppdemmet sinne i familien tema. Her trommes tre generasjoner sammen til en konfirmasjon: Hanne kommer tilbake til barndomshjemmet med ny kjæreste, Julia. Det er en vanskelig reise, for hjem er også tilbake – i tid. Broren Bård stresser med alt som må bli klart til konfirmasjonen, men planlegger å forlate kone og barn så snart selskapet er over. Datteren Linnea, konfirmanten, kjemper sine egne kamper med venninner som svikter.

Og til sist, Hanne og Bårds far, Nils, som en gang grundig svek søsknenes nå avdøde mor. Gjennom en intens helg veksler synsvinkelen mellom disse fire. Og jo nærmere søndagen og selskapet kommer, desto tydeligere truer gammelt agg og verk med å tyte fram, så alle kan se gørra.