Hadia Tajik: «Drømmer for min datter. En bok om penger og planeten»

Nesten parodisk

Det er noe ved stilen i Hadia Tajiks klimabekymring som jeg ikke vil være med på.

MOR OG POLITIKER: Selv om Hadia Tajik snakker overbevisende som klimabekymret mor, så avslører hun først og fremst at hun er politiker. Der er hun god – jeg holdt på å si dessverre, skriver Dagbladets anmelder. Foto: Kristin Svorte
MOR OG POLITIKER: Selv om Hadia Tajik snakker overbevisende som klimabekymret mor, så avslører hun først og fremst at hun er politiker. Der er hun god – jeg holdt på å si dessverre, skriver Dagbladets anmelder. Foto: Kristin Svorte Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

BOK: «Vi snakker ikke lenger om å øke takten. Vi må opp i et tempo vi ikke har sett før. Derfor må vi snakke sant om hva som skal til for at vi skal lykkes med klimamålene».

Det skriver Hadia Tajik i «Drømmer for min datter». Der er hun opptatt å formidle sannheten. Spørsmålet er bare hva hun som politiker mener med sannhet - eller om vi i det hele tatt kan stole på politikere som sier de snakker sant.

For tross noen innrømmelser og avsløringer, så oppleves denne boka mest som en blanding av valgtale og innsmigrende forsvarsskrift. Og selv om Tajik snakker seg overbevisende inn som en klimabekymret mor, så avslører hun først og fremst at hun er politiker. Der er hun god - jeg holdt på å si dessverre.

«Drømmer for min datter»

Hadia Tajik

Sakprosa

Forlag: Tiden
Utgivelsesår: 2023

Se alle anmeldelser

«Framtida har plutselig fått en veldig fysisk form: Den er like under en meter høy, skravler og heter Sofia. Jeg vil på mange måter at hun skal få et liv som ligner mitt eget, men uten mange av de hindringene jeg har møtt - sosiale, kulturelle og økonomiske. Et friere liv», skriver Tajik om sin datter - til sin datter.

Olje-dilemmaene

Det handler om olje-dilemmaene vi står overfor når det gjelder framtida. Her bruker Tajik utbyggingen av det kontroversielle Wisting-feltet som driv i boka.

«Feltet er beregnet å kunne produsere i 30 år og vil ikke være klart for produksjon før tidligst etter 2028. Det betyr at det vil fortsette å produsere etter at verden skal ha nådd målet om nullutslipp i 2050. Hva er best for neste generasjon – å skaffe dem pengene som utvinning av oljen fra Wisting-feltet vil innebære, eller å la oljen ligge? Så hva velger jeg?», spør Tajik retorisk.

Svaret kommer mot slutten, liksom med en trommevirvel. Det er et nei, til utvinning.

Det virker dristig og idealistisk, men er det egentlig det? AUF er mot utvinning, det samme med alle miljøpartier. Internt i Ap er det forvirring og Equinor har utsatt avgjørelsen.

Og det er her jeg tviler på denne boka. Tajik har en imponerende kunnskapsmengde og innsikt, og store deler av boka likner regjeringens klimamelding. Hun kommer riktignok med bekymringer og noen innrømmelser, men jeg får likevel følelsen av at hovedpoenget er å selge inn et Ap-budskap og å trygge velgere med at sentralt i AU finnes sterke klimaforkjempere.

Forførerisk

Her loser hun oss liksom gjennom den komplekse materien med et pedagogisk vi: «Som vi har vært inne på, er problemet vårt at vi skal gå langt, og vi skal gjøre det veldig fort».

Når folk skriver sånn, så protesterer jeg inni meg. Det er noe forførerisk og maternalistisk ved stilen som jeg ikke vil være med på. En undervurdering av meg som kritisk leser, der Tajik - i dette tilfelle - liksom bestemmer at hun og jeg er et vi.

Bedre blir det ikke av at hun bruker Nordahl Grieg som et bilde på Ap's kjerneverdier og at livet er mer enn bare penger: «Som vi allerede har vært inne på, mangler vi et velutviklet styresett som kan ta opp i seg andre verdier, som solskinn og ånd, og betydningen de har for de neste generasjonene», skriver Tajik med den flinke og veslevoksne stilen som preger hele boka. Hennes prosaiske måte å lese poesi på er nesten parodisk, som da hun gir Nordahl Grieg et anerkjennende klapp på skuldra: «Finnes her sult og nød, skyldes det svik, skrev Grieg, og i denne sammenhengen må vi gi ham rett».

Boka levner ingen tvil om Tajiks kjærlighet til datteren eller hennes miljøengasjement. Spørsmålet er om hun evner å være like idealistisk når - eller om - hun igjen kommer i en mektig posisjon.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer