Nå har 30-åringen skrevet bok om spontanaborter og gravide kvinnekropper.

- Det er mer sårbart å skrive om spontanaborter enn å skrive om en sykdom som endometriose. En baby har dødd inne i magen min, og har rent ut som klumper. Det føles veldig flaut og skummelt å tenke på at alle kan lese om det. Det er veldig personlig, men spontanabort er også veldig vanlig.

- Et veldig sjokk

Kunstner og forfatter Ninni Nyhus sitter hjemme i leiligheten sin på Sagene i Oslo. Veggene er fargerike, fulle av humoristisk kunst. Bokhyllene buler, og utenfor vinduene bugner buskene i en irrgrønn park. Samboeren har akkurat satt den seks uker gamle datteren i bæresela, mens moren småsteller rundt dem. De siste åra har imidlertid bydd på mye mer enn idyll, forteller forfatteren. Hun opplevde å spontanabortere to ganger før hun fikk datteren, og forteller om hvor krevende det var særlig første gang.

- Jeg var ekstremt kvalm, og hadde alle de gode tegnene på at dette går bra. Så det var et veldig sjokk da det skjedde, sier hun og fortsetter:

- En spontanabort er at du blør og blør, og fosteret blør ut. Men første gang hadde jeg en «missed abortion». Det er at du går på ultralyd, og får vite «Nei, her har hjertet stoppet opp» og så må du ta piller for å abortere ut restene. Det var hylgråt, og veldig trist. Jeg orker nesten ikke å tenke på det.

Nå har 30-åringen skrevet diktsamling som tematiserer spontanabort. Der beskriver hun første opplevelse blant annet slik:

«Sort tjære kommer ut av meg i lange poser. Jeg har drept ungen min, og jeg kommer aldri, aldri til å bli mor.»

Fra forfatterfamilie

Ninni Nyhus er datter av forfatter Gro Dahle og forfatter og tegner Svein Nyhus, søster til illustratør Simon Dahle Nyhus og tegner og barnebokforfatter Kaia Dahle Nyhus. Hun har selv kanskje vært mest kjent for sine kunstvideoer på Instagram under navnet Mczaint, og videosamarbeid med alt fra Humornieu til artister som Karpe og Emilie Nicolas. Men etter at hun slapp debutboka «Jeg fant en måne i navlen» (2021), ei bok som blant annet tematiserer endometriose, har hun skrevet mye. Etter første spontanabort begynte hun å skrive om sjokket.

- Jeg hadde ikke planer om å skrive om dette. Jeg drømmer om å skrive en fantasy ungdomsbok, men det som kommer på papiret er ofte dikt om abort, endometriose og vonde ting. Men man må skrive der det brenner, og tørre å gå inn i de vonde rommene, sier moren min. Og jeg har måttet være litt modig og tørre å publisere de rå tekstene, sier Nyhus og fortsetter i raskt tempo:

- Jeg tenkte ikke på at nå skal jeg skrive noe bra, men jeg skrev ut følelser, bare for å få dem ut, etter den første spontanaborten. Da jeg ble gravid igjen fortsatte jeg å skrive om angst og stress i starten av en graviditet, og redaktøren min mente det kunne bli ei bok.

Og det ble det. Boka «Et bitte lite hjerte» slippes 7. september og er blitt en samling tekster om de to for henne sammenvevde, men likevel vidt forskjellige, temaene spontanabort og bryllup.

- Jeg tok også med en del kjærlighetstekster og tekster fra mitt bryllup. Men det er mange av hendelsene som er dratt ut og endret for at det skal bli bedre tekst, sier hun.

- Noen av tekstene er klassiske dikt, noen er prosa. Jeg synes det er interessant å mikse det, man trenger ikke være så streng på formatet.

Katastrofetanker

Nyhus er utdannet ved kunstakademiet ved Kunsthøyskolen i Oslo og har tidligere også blandet forskjellige kunstformer som klesdesign, video, performance og musikk.

- Jeg bruker ulike uttrykk, men mitt kunstnerskap handler alltid om det samme. Mye handler om kropp og det som er litt småtabu. Ting som er annerledes, rart og litt absurd. Jeg er opptatt av grenseland og å mikse blant annet det som er sexy og ekkelt, eller fint og fælt. Jeg har også alltid hatt en interesse for sykdommer, oppsummerer hun.

30-åringen har også vært spesielt interessert i fertilitet, syklus og reproduksjon. Hun synes derfor det var spennende å gå gravid.

- Det er så mye væsker, og ting og tang som skjer med kroppen under en graviditet som vi ikke snakker om. Man skal liksom bli gravid på første forsøk, og så bli «fashionably» kvalm. Man skal få store pupper, men ikke så store som jeg har fått, der areola nesten dekker hele puppen, sier hun.

- Men en graviditet er mye mer brutalt enn det mange liker å tenke på. Jeg syns det brutale i det er fascinerende.

Visste lite om spontanabort

Selv om hun lenge har laget kunst inspirert av kvinnekroppen, visste hun lite om hva som kunne skje med kroppen under en graviditet. Da hun spontanaborterte, fikk Nyhus katastrofetanker og var overbevist om at det samme ville skje hver gang det spiret i magen hennes.

- Jeg var 28 år da vi først forsøkte å få barn. Jeg var den første i gjengen som prøvde, og jeg kjente ikke noen som hadde opplevd spontanabort. Men heldigvis kjente kjæresten min flere, og da forsto jeg mer hvor vanlig det er, sier hun.

Minnene om spontanabortene vaker imidlertid rett under familieidyllen, med seks uker gamle Katla, på Sagene.

- Jeg hadde første snik-opplesning fra boka på Litteraturhuset da hun var 4–5 uker gammel. Da begynte jeg å gråte på scenen av å lese aborttekstene, og samtidig se datteren i bæresele på mannen i salen. Jeg blir rørt når jeg snakker om det. At vi fikk det til. Det er veldig fint, sier hun mens stemmen brister.

Om kvinnekropp

Ninni Nyhus tror at også neste prosjekt vil tematisere kvinnekropp og graviditet.

- Jeg er redd for å bli en som bare skriver om kvinnehelse, vagina, klitoris og mensen. Jeg har jo lyst til å være kul og skrive om kule manneting. Men det som kommer, ender opp i kvinnehelse-land uansett.

Hun tenker seg om.

- Noen folk har gått gjennom åtte runder med IVF (prøverørsbehandling journ.anm.) og dødfødsel. Noen ganger tenker jeg: Hvem er jeg til å snakke om kvinnehelse som fikk to spontanaborter og et barn i løpet av ett år? Men vi trenger alle historier, ikke bare de alle verste. Jeg prøver å skrive om det personlige fra et kunstnerisk og annerledes ståsted, sier hun, før mann og barn er tilbake fra dagens gåtur.

- En tvers igjennom ond person

Fødselen var også spennende for en som er i overkant opptatt av kropp, og som nok ville blitt lege om hun ikke hadde fulgt den opptråkkede løypa til kunstnerfamilien.

- Babyen min lå selvfølgelig i seteleie, så da valgte jeg keisersnitt. Og det er det rareste jeg har gjort. Du kjenner ingen smerte, men du kjenner likevel alt, og kjenner at babyen blir dratt ut, forteller Nyhus og illustrerer med svosj-lyd og at kroppen rister.

- Du blir dratt hit og dit, og det kjennes som om noen drar lange tau med knuter ut av magen din. Det var en helt vill opplevelse. Det visste jeg heller ikke om, kanskje jeg må skrive om det.