Anmeldelse: Håvard Friis Nilsen «Du må ikke sove. Wilhelm Reich og psykoanalysen i Norge»

Oppfant «orgasmeskapet»

Ekskludert av både psykoanalytikerne og kommunistpartiet i Tyskland ankom Wilhelm Reich Norge i 1934 – med radikale seksualteorier i kofferten. Det måtte bli bråk.

SEKSUALPROFET: Psykoanalytiker Wilhelm Reich var frontfigur for den seksuelle revolusjon, et begrep han selv lanserte. Foto: The Wilhelm Reich Infant Trust
SEKSUALPROFET: Psykoanalytiker Wilhelm Reich var frontfigur for den seksuelle revolusjon, et begrep han selv lanserte. Foto: The Wilhelm Reich Infant Trust Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

BOK: Wilhelm Reich er en myteomspunnet skikkelse. Det gjelder både i psykoanalysens korte, men konfliktrike historie, og i norsk kulturhistorie. Han bodde i Norge i korte fem år, men rakk å psykoanalysere både Sigurd Hoel og Arnulf Øverland, en terapi som hos Reich ofte ble fysisk. Det var som pasient hos Reich at Øverland ei inspirert natt skrev diktet «Du må ikke sove», et rop til handling mot terror og forfølgelse. Håvard Friis Nilsens bok har hentet sin tittel fra det diktet.

«Du må ikke sove. Wilhelm Reich og psykoanalysen i Norge»

Håvard Friis Nilsen

Sakprosa

Forlag: Aschehoug
Utgivelsesår: 2022

«Viktig bok om en mann og et miljø som endret Norge.»
Se alle anmeldelser

Med sine 573 sider og et imponerende kildearbeid og noteapparat, er dette ei viktig bok om en underbelyst mellomkrigshistorie: Psykoanalysens framvekst i Norge, og dens betydning for Norges lille, men innflytelsesrike kulturradikale miljø.

Men boka sliter med et sjeldent problem: Fortellingens hovedperson og katalysator, Wilhelm Reich, er så fargerik at mellomkrigstidas kulturelite sliter med å fange oppmerksomheten. I Norge ble psykoterapi mainstream, mens Reich etter Norgesoppholdet stadig ble mer eksentrisk.

Seksualprofeten

Reich var frontfigur for den seksuelle revolusjon, et begrep han selv lanserte. At han også hadde en lei tendens til å ligge med eller innlede forhold med flere av sine pasienter og eks-pasienter, hører med til historien. Når det kom til kjønnsdriften må Reich beskrives som en praktiserende entusiast.

I ettertid står det klart at Reich, fra han som svært ung ble en av Freuds utvalgte, ble en viktig premissleverandør: Hans bok «Den impulsive karakter» utvidet psykoanalysens ambisjoner og verktøykasse. Hans ambisjon om å knytte den individorienterte psykoanalysen til marxistisk samfunnsanalyse, gjorde ham til en utstøtt blant freudianerne. Men det stoppet ikke der. Som forsker mente Reich å observere at liv kunne bli til fra død materie. Der fikk han ingen støtte fra Universitetet i Oslo.

UT PÅ TUR: Fotograf og kommunist Edith Suschitzky (t.v.) (seinere Tudor-Hart) sammen med Lore, Wilhelm Reich og Annie Reich i 1929. Foto: The Wilhelm Reich Infant Trust
UT PÅ TUR: Fotograf og kommunist Edith Suschitzky (t.v.) (seinere Tudor-Hart) sammen med Lore, Wilhelm Reich og Annie Reich i 1929. Foto: The Wilhelm Reich Infant Trust Vis mer

Helbrede impotens

I hans seinere teorier vokste også kjønnsdriften fra en individuell egenskap til en kosmisk allestedsværende energi. Energien kunne intensiveres i orgonskap. Selve skapet var en enkel sittekasse med lag av tre, ull, stålull og metall. Et opphold i skapet kunne påvirke kreft, både hos mus og menn. Og ikke minst – det skulle forsterke den kosmiske energien som omgir oss, en livsenergi Reich forbandt med kjønnsdriften. Seinere ble orgonskapet også forbundet med teorier om orgasme og økt potens.

John Lennon, Jack Nicholson og selveste James Bond i Sean Connerys skikkelse, prøvde alle ut orgonskapet. Der kunne impotens helbredes og livskraften styrkes.

I alternativkulturen ble Reich en helt. Kate Bush synger om ham i «Cloudbusting», Patti Smith i «Birdland» og Turboneger i «Übermensch.

Reich endte sine dager i et amerikansk fengsel, bøkene hans ble brent av både nazistene og amerikanske myndigheter.

KOSMISK: Grethe Hoff åpner en versjon av et orgonskap. Foto: The Wilhelm Reich Infant Trust
KOSMISK: Grethe Hoff åpner en versjon av et orgonskap. Foto: The Wilhelm Reich Infant Trust Vis mer

Konverteringsterapi

Friis Nilsen dramatiserer ikke denne fortellingen unødig. Det kan virke som om han bevisst underspiller sin fargerike katalysator for å gi plass til bokas andre tema: Framveksten av et psykoanalytisk miljø i Norge og dets innflytelse på kultureliten.

Sigurd Hoel var en sentral skikkelse som forfatter, redaktør og konsulent i Gyldendal. Han ble analysert av Reich. Det samme ble hans daværende kone, seinere kjent som Nic Waal. Friis Nilsen nøler ikke med å bruke materiale fra kasus Hoel, eller fra hans brevveksling med Nic Waal. Forfatteren av «Syndere i sommersol» slet med impotens. Det sies at om hundre år er allting glemt, men det gjelder altså ikke hvis du er blitt en kasushistorie. I boka drøftes både Aksel Sandemoses omgang med dyr i ungdommen og Reich-motstander Johan Scharffenbergs homofili.

Samtidig drøftes ikke Reichs tvetydige forhold til homofili grundig: Reich ville at homofili skulle avkriminaliseres, men så samtidig på homofili som en kurerbar nevrose. Psykoanalysen slik den ble praktisert da, kan bli forbudt som konverteringsterapi i dag.

Kritikere

Friis Nilsen tolker Reich sympatisk. Innvendingene behandles mer kritisk. Når kreftforskeren Kreyberg kaller en film av Reich «propagandafilm», sier det for Friis Nilsen noe om «kjemien mellom de to». Det kan jo også si noe om filmen. Når professor Schjelderup, en tidlig støttespiller, siteres på en saklig kritikk av Reichs seinere teorier, følges det i neste setning opp med at Schjelderup er bitter etter Reichs lite vellykkede terapi av hans kone. Tvilen og tida kommer Reich til gode, ikke hans kritikere.

Reich ble ekskludert av den psykoanalytiske forening, han ble ekskludert av kommunistpartiet, han måtte rømme Tyskland før han endte i Norge, som han igjen forlot for USA rett før krigen brøt ut. At sterke krefter i Norge, som Arbeiderpartiet og Arbeiderbladets Martin Tranmæl, ville ha ham ut av landet, ble en slags reddende forfølgelse: Som jøde, psykoanalytiker og kommunist ville han aldri overlevd tyskernes okkupasjon

I OSLO: Wilhelm Reich leide en leilighet i Drammensveien i Oslo. Foto: The Wilhelm Reich Infant Trust
I OSLO: Wilhelm Reich leide en leilighet i Drammensveien i Oslo. Foto: The Wilhelm Reich Infant Trust Vis mer

Arven fra Reich

Materialet og fortellingen er så interessant at man gjerne kunne tenkt seg dette som to bøker: En biografi om Reich og en om psykoanalyse, kultur og samfunn i Norge. Det er synd Friis Nilsen fraviker kronologien i fortellingen om Reich: Hans dypt traumatiserende barndomsopplevelse spares til slutten av boka. Det samme gjør en interessant kasusbeskrivelse av Reich fra analytikeren Otto Fenichel. Hadde disse blitt plassert kronologisk, ville de beriket lesningen underveis.

Friis Nilsens bok er ikke en psykoanalytisk faghistorie. Den er kulturhistorie om et miljø. Den løfter fram en viktig del av det moderne Norges kultur og tilblivelseshistorie. Vår holdning til seksualitet og frihet i dag bærer i seg en arv fra Reich. Reichs imponerende evne til å legge seg ut med mennesker og hans seinere utvikling, viser oss samtidig hvor komplekst et menneske kan være.

«Du må ikke sove. Wilhelm Reich og psykoanalysen i Norge»

Kjøp boken

Håvard Friis Nilsen ««Du må ikke sove. Wilhelm Reich og psykoanalysen i Norge»»

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer