Anmeldelse: Trygve Riiser Gundersen «Haugianerne»

Oppsiktsvekkende thriller

Med «Haugianerne» har Trygve Riiser Gundersen skrevet ny Norgeshistorie av ypperste merke.

HAUGIANERNE: Maleriet viser en lekpredikant fra haugianerbevegelsen som forkynner i en årestue. Adolph Tidemand arbeidet med motivet fra 1845 til 1852. Foto: NTB
HAUGIANERNE: Maleriet viser en lekpredikant fra haugianerbevegelsen som forkynner i en årestue. Adolph Tidemand arbeidet med motivet fra 1845 til 1852. Foto: NTB Vis mer
Publisert

BOK: I 25 år har idéhistorikeren og forlagsredaktøren Trygve Riiser Gundersen arbeidet med predikanten Hans Nielsen Hauge og hans vekkelsesbevegelse. Nå foreligger første bind av hans storverk «Haugianerne». Det har undertittelen «Eneveldet og undergrunn» og er mildt sagt et imponerende stykke arbeid!

«Haugianerne»

Trygve Riiser Gundersen

Sakprosa

Forlag: Cappelen Damm
Utgivelsesår: 2022

«Imponerende, velskrevet og kunnskapsrikt»
Se alle anmeldelser

Bindet er på over 700 sider inkludert et stort noteapparat, en fyldig litteraturliste og en tidslinje og et personregister å støtte seg til om man innimellom skulle miste oversikten. For det er et helt usedvanlig detaljert bilde av Hauge, haugianerne og norsk historie Gundersen tegner opp. Det er derfor lett å glemme enkle fakta som at Hauge ble født i 1771 og døde i 1824.

I første bind er fokuset rettet mot hans virke som predikant i åra fra 1795 til 1799. Andre bind skal komme ut i 2024. Der skal historien føres fram til arrestasjonen i 1804 og den ti år lange rettsprosessen.

Som tittelen antyder, er dette ingen biografi. Snarere er det en bredt anlagt kulturhistorisk framstilling av folkelig opprør og ulike vekkelsesbevegelser gjennom hele 1700-tallet. I lys av pietistiske bevegelser på kontinentet og strileopprøret i Bergen, gir Gundersen en myldrende skildring av Hauges liv og virke, av de første haugianerne og deres mange motstandere. Alt sammen for å tegne et nytt bilde av forholdet mellom allmuen og øvrigheten under eneveldet.

FORFATTER: Trygve Riiser Gundersen er forlagsredaktør, forfatter og kritiker. Foto: Siv Dolmen
FORFATTER: Trygve Riiser Gundersen er forlagsredaktør, forfatter og kritiker. Foto: Siv Dolmen Vis mer

En farlig ekstremist

Ifølge Gundersen avdekker nemlig haugianerne en strukturell svakhet ved kongens og kirkens makt i eneveldstiden. Med et vell av eksempler viser han at den lutherske pietismen førte til at prester fikk en ny rolle og folk av allmuen hadde ekstatiske opplevelser, åpenbaringer og en inderlig tro som førte til at de brøt loven og kunne utgjøre en trussel mot makten. Haugianismen er derfor del av en kraftfull undergrunnsbevegelse som strømmer gjennom 1700-tallet, hevder Gundersen.

Han har med andre ord høye ambisjoner med «Haugianerne». Jeg kan ikke skjønne annet enn at han lever opp til dem i første bind.

I alle fall litterært. For til tross for omfanget, er «Haugianerne» en fascinerende thriller av det intellektuelle slaget. Med stort engasjement skriver han så det gnistrer, diskuterer kilder og skildrer konflikter mellom fant og fut, prest og menighet, øvrighet og allmue. Nærmere bestemt leser Gundersen seg baklengs gjennom historien i et forsøk på å vise oss hvordan haugianerne framsto i deres egen samtid.

Om vi i dag har et bilde av Hauge som en from predikant, var bildet et ganske annet i 1804.

En trussel

Gundersen starter historien med å ta oss tilbake til maktens administrative sentrum, Kansellibygningen i København. For 30. oktober 1804 «gikk det ut et brev fra disse rommene». Brevet var en arrestordre på «Hans Nielsen Houge, der kalder sig Kjøbmand i Bergen». Riktignok var han allerede fengslet, men arrestordren var en reaksjon på et skremmende brev fra en biskop. Der sammenliknet biskopen Hauge med den arabiske opprøreren Abdul Vechab. Han er i dag kjent som grunnleggeren av den sunnimuslimske wahhabismen i Saudi-Arabia.

Den gangen ledet Vechab et væpnet opprør mot det ottomanske riket i Arabia. Ikke bare biskopen, men åpenbart også kongen og hele øvrigheten fryktet at Hauge utgjorde en liknende trussel mot enevoldsriket.

PREDIKANTEN: Den norske lekpredikanten Hans Nielsen Hauge levde fra 1771 til1824. Tegning: NTB
PREDIKANTEN: Den norske lekpredikanten Hans Nielsen Hauge levde fra 1771 til1824. Tegning: NTB Vis mer

Jo da, Gundersen går bak myten. Med slike overraskende anekdoter og dramatiske scener skriver han fram en ny historie om haugianerne. Innimellom kan han bli i overkant detaljert og patosfylt. Ikke minst når han lever seg inn i hvordan Hauge og de andre haugianerne hadde det under arrestasjoner. I den avsluttende skildringen av tukthuset i Christiania, er det som om Gundersen tar til tårene.

Kontroversiell prest

Men først og fremst er han en kritisk kildegransker på jakt etter nye og overraskende perspektiver. For eksempel legger han ikke vekt på den berømte hendelsen da Gud åpenbarte seg for Hauge i 1796. I stedet fester han seg ved en setning i protokollen fra det første avhøret av Hauge i januar 1805. Av den går det fram at han antakelig begynte å predikere tidligere enn antatt. Ikke fordi Gud viste seg for ham, men fordi Hauge allerede tilhørte kretsen rundt en kontroversiell prest. Denne presten var i sin tur sterkt preget av tidligere vekkelsesbevegelser. Disse aktiviserte så å si Hauge med sin forkynnelse og bevegelse. Til sammen førte de til at religionen ble desentralisert, allmuen styrket og enevoldsriket svekket.

Med «Haugianerne» har Trygve Riiser Gundersen skrevet et nytt stykke Norgeshistorie av ypperste merke!

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer