BOK: Amerikanske Tess Gunty brakdebuterte med romanen «Kaninburet» i fjor. Den fikk strålende anmeldelser og forfatteren ble belønnet med The National Book Award for Fiction. Nå foreligger boka på norsk i Knut Ofstads fine oversettelse.
«Kaninburet»
Skjønnlitteratur
«Intens roman som ender med å ta opp altfor mange samfunnsproblemer.»
Den begynner på besnærende vis. Allerede i første avsnitt forlater 18 år gamle Blandine Watkins kroppen sin. Det er en ekstatisk opplevelse. Smerten er intens og herlig. Hun fylles av alt rundt seg. Det eneste hun stusser over er at hun ikke får et syn av en engel. Det hadde de kvinnelige mystikerne hun har forlest seg på, lovet henne. I stedet får hun øye på en selvlysende mann i femtiåra. Han «gløder lik en ildflue. Han kommer løpende mot henne mens han skriker.»
Det er forhistorien til denne ut av seg selv-opplevelsen som rulles opp i romanen. Selv om den har komiske innslag, er det ingen lystig beretning, men en skildring av et USA i full oppløsning.
Det amerikanske marerittet
Handlingen utspiller seg i den fiktive byen Vacca Vale. Ifølge forfatteren baserer stedet seg på hennes egen hjemby, South Bend i Indiana, ikke så langt fra Chicago. En gang var byen preget av bilindustri, trygge arbeidsplasser og økonomisk trygghet. Nå er den hjemsøkt av forfall, oppløste familier, arbeidsløshet og økonomiske forskjeller. I likhet med J.D. Vances sakprosabok «Hillbillyens klagesang», gir «Kaninburet» en nådeløs skildring av den trøstesløse tilstanden i det såkalte rustbeltet.
I dag er det ikke lenger New York eller Los Angeles som symboliserer USA, men nettopp steder som Vacca Vale. Med sine ruiner etter industrisamfunnet, sosiale nød og illeluktende forurensing, har det forvandlet den amerikanske drømmen til et mareritt. I alle fall er det slik i «Kaninburet».
Svensk middelmådighet
Helt konkret viser tittelen til det folkelige kallenavnet på bygningskomplekset med det fjonge navnet La Lapinière Housing Complex. Der bor ikke bare Blandine, men også de fleste av romanens mange karakterer. De tre tenåringsguttene hun deler leilighet med, kommer også fra oppløste familier og tvilsomme fosterhjem. I det rike persongalleriet finner vi knapt en eneste person med framtida foran seg. Om man ikke er arbeidsløs, sliter man i Vacca Vale enten med psykiske problemer eller med å få endene til å møtes.
Griper ikke tak
Jeg må innrømme at det etter hvert blir for mye av det gode. Det er som om Gunty anstrenger seg for å ta opp alle samtidas oppløsningstendenser: rustbelteproblematikk, klimakrisen, seksuell trakassering, overgrep, vold, økonomisk urettferdighet, meningsløshet, nød og fattigdom. Alle karakterene er tegnet som bilder på et eksistensielt, sosialt eller strukturelt problem.
Det fører dessverre til at den i utgangspunktet polyfone eller flerstemte romanen blir mer enstemmig enn den kunne ha vært. Til tross for at Gunty skriver fram intense og overraskende scener som kan ose av både erotikk og galskap, griper ikke teksten skikkelig tak i leseren.
I løpet av sommerens mange regnværsdager har jeg derfor tatt meg i å lese andre ting enn det jeg trodde skulle bli årets store ferieroman.
Indremisjon, hockey og død
Kjøp boken
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger