Karl Ove Knausgård: «Nattskolen»

Pakt med djevelen

Karl Ove Knausgård er tilbake: Djevelsk mørk og til tider vilt morsom.

LONDONBASERT: Karl Ove Knausgård har lagt sin fjerde roman i den okkulte serien om morgenstjernen til London på 1980-tallet og til engelsk dramatikk på 1500-tallet. Foto: Nina Rangøy
LONDONBASERT: Karl Ove Knausgård har lagt sin fjerde roman i den okkulte serien om morgenstjernen til London på 1980-tallet og til engelsk dramatikk på 1500-tallet. Foto: Nina Rangøy Vis mer
Publisert

BOK: Karl Ove Knausgård graver seg stadig dypere ned i mørket i romansyklusen «Morgenstjernen», til tross for det strålende himmelfenomenet som lyser opp alt. At det er tett forbundet med død og djevelskap er soleklart fra tittelbindet i serien (2020) og videre gjennom «Ulvene fra evighetens skog» (2021) og «Det tredje riket» (2022).

Fjerde bok heter «Nattskolen» og allerede på første side introduserer han det bunnløse mørket og en jeg-person som skal ta livet av seg. Han heter Kristian Hadeland og er en av de mest gjennomført usympatiske figurene jeg har møtt mellom to permer. Knausgårds evne til å male fram denne personligheten er uovertruffen; det går ikke mange sider før vi «har» ham. På samme måte som i «Min kamp»-serien serveres jeg-personens selvbevisste tankeverden ufiltrert.

«Nattskolen»

Karl Ove Knausgård

Roman

Forlag: Oktober
Utgivelsesår: 2023

«Alle detaljer, digresjoner og referanser er kløktig skrudd sammen, og resultatet en djevelsk røverroman.»
Se alle anmeldelser

Tidlig i boka, når Kristian er rundt 20, erklærer ei jente han har møtt at han bare har et svart hull der hjertet skulle ha vært: «Jeg håper det går skikkelig dårlig for deg i livet», lyder avskjedsreplikken hennes. Hans egen far konstaterer at han er en fullblods narsissist: «Overdreven oppfatning av egen betydning. Arroganse. Utnyttelse av andre. Og lite empati.»

På dette tidspunktet har Kristian flyttet til London, hvor han studerer fotografi på en kunstskole. I egne øyne er han genial, men hvorfor ser ikke alle andre det? Hvordan skal han kunne heve seg til et nivå der alle beundrer hans skinnende talent? Kan vi tenke oss en pakt med djevelen i London anno 1985?

Faust-myten

Mørket i denne romanen skal vise seg å handle om Faust-myten; altså legenden om vitenskapsmannen som solgte sin sjel til djevelen for å oppnå magiske evner. Mannen som virkelig gjorde myten til allemannseie, før Goethe og Thomas Mann, var den engelske forfatteren Christopher Marlowe (1564-1593), Shakespeares samtidige og rival. Den evinnelige spekulasjonen om at Marlowe er den egentlige forfatteren bak Shakespeares verker er ingen hovedsak i Knausgårds roman. Her dreier det seg mest om skuespillet Marlowe vitterlig skrev før han ble drept med en kniv i øyet under et barslagsmål: «Doctor Faustus».

Tilfeldighetene vil det slik at Kristian sitter utenfor en pub og leser en biografi om Shakespeare da han støter på navnet Christopher Marlowe for første gang. Han ser opp og i samme øyeblikk får han øye på en varebil med grønne bokstaver på hvitt: Marlowe Removals. Deretter leser han at Marlowe ble drept i Deptford, bydelen som Kristian nettopp var flyttet til: «Noen pekte, men jeg så ikke.» Here we go …

Godhetens pris

Det skal dukke opp flere diabolske figurer i Kristians London-liv. Først og fremst den ti år eldre nederlandske kunstneren Hans, opprinnelig fotograf han også, og teaterregissøren Vivian, som er i ferd med å sette opp «Doctor Faustus». De er alle opptatt av «The School of Night», en samling av fremtredende mennesker i det elisabetanske England som var kontrære dissidenter. Marlowe var blant dem; han foreleste om ateisme, og det sies at djevelen selv var sett på scenen under et av hans dramaer. Hans introduserer Kristian for Daguerres første fotografi fra en gate i Paris i 1838, der eksponeringstida er så lang at gata fortoner seg mennesketom. En svart skygge anes imidlertid. Er det djevelen?

Knausgård sjonglerer som vanlig fritt mellom kulturhistoriske fenomener og moderne liv. I kjent stil konstruerer han spillelister og sorterer Kristians platesamlinger på det mest nerdete vis. For oss med under middels interesse for 80-tallsmusikk, byr han på utallige henvisninger til Rilke, Pessoa, djeveldyrkeren Aleister Crowley og diverse førsokratiske greske filosofer. Vi har å gjøre med en røverroman for skolerte.

På en nattlig sykkeltur i London skal Kristian komme til å drepe en uteligger. Han bommer en sigarett av Kristian som gir ham to, men når han nekter å levere lighteren tilbake, oppstår et håndgemeng. «Sånn var det med godhet, den ballet på seg. Plutselig var du involvert i noe du ikke ville være involvert i,» reflekter Kristian.

Suksessens pris

Det er gått 24 år - var det ikke så lenge pakten mellom Faust og Mefisto varte? - når Knausgård introduserer oss for den suksessrike kunstfotografen Kristian, nå Pedersen. Han har en retrospektiv utstilling på MoMA i New York, er gift og har en seks år gammel sønn i London. Men noe må betales tilbake.

Morgenstjernen har bare en kort gjesteopptreden i denne romanen - som skinner likevel. Fordi den innimellom er vilt morsom - her stjeles og kokes kattelik, her utleveres snobberiet i New Yorks gallerimiljøer. Fordi alle detaljer, digresjoner og referanser er kløktig skrudd sammen, og fordi resultatet er blitt en røverroman.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer