BOK: Da coronaviruset stengte ned landet i 2020, brukte jeg tid på å lese skildringer av epidemier. For kopper og kolera, pest og pandemier har alltid skapt de mest fantastiske historier om helter i konflikt og samarbeid. Det var derfor med en viss forventning jeg åpnet Bent Høies «Uro i koronaens tid» - spent på hva som ventet bak den forlokkende tittelen.

Boka har Høie skrevet i samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementets taleskriver, Jorunn Litland, og den begynner riktig så bra. Allerede i prologen framstiller helseministeren seg som en helt som ene og alene vil bli husket for sin kamp mot pandemien.

Ja, i de første kapitlene tyder alt på at «Uro i koronaens tid» skal bli noe av et kostymedrama om sterke personligheter fra regjeringen, Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet. Den første dressen dukker opp i andre setning, og seinere får vi en rekke glimt av løse slipsknuter, ulastelig antrukne statssekretærer og til og med en sekretær hyllet inn i et stort sjal. I en scene avslører helseministeren at han om ettermiddagen «pleier å sparke av [s]eg skoene» og ofte kommer vandrende «på sokkelesten» i departementets korridorer.