BOK: Mikael Blomkvist, en gang berømt journalist i det nå nedlagte bladet Millennium, er på vei til det gudsforlatte tidligere gruvesamfunnet Gasskas i Norrland. Hans datter Pernille skal gifte seg med byens mektige og slu kommunalråd Henry Salo, og Mikaels barnebarn Lukas, virker svært ulykkelig og skeptisk til sin nye stefar.
«Havørnens skrik»
Krim
«Går etter hvert helt i oppløsning»
Parallelt er Lisbeth Salander på vei samme sted. Hun er tilkalt fordi hun er eneste slektning til tretten år gamle Svala, hvis mor er forsvunnet. Svala er datter av Lisbeths halvbror Robert Niedermann, en tvers gjennom ondsinnet mann som Lisbeth en gang drepte. Svala selv er nærmest en overnaturlig skikkelse. Hun er genial med tall, har synske evner gjennom sine samiske morsrøtter, og en medfødt ufølsomhet for fysisk smerte som gjør at hun lett skader seg.
Tatt over stafettpinnen
«Havørnenes skrik» er bok nummer sju i Millenniums-trilogien om Lisbeth Salander. De tre første ble skrevet av seriens skaper, avdøde Stieg Larsson, og solgte i 100 millioner eksemplarer verdens over. De tre neste ble skrevet av David Lagercrantz, som delvis surfet på Larssons suksess. Hans trilogi var for så vidt grei nok, med en nokså kaotisk start der Lagercrantz liksom skrev seg bedre og bedre. Den siste boka, «Hun som må dø» (2019), endte med en forrykende James Bond-aktig scene, der Lagercrantz klarte å samle trådene til det som da ble en sekstett.
Nå tar altså Karin Smirnoff over stafettpinnen. Hun er kjent i Sverige for den kritikerroste trilogien om Jana Kippo fra Västerbotten. Det er egentlig ingen krim, snarere en beksvart white thrash-aktig serie om vold, incest, alkoholisme, skrevet med en slentrende og selvsagt innforståtthet som forsterker råheten – og skaper en viss svart humor.
Hans beste Millennium-bok
Erkefiender
Sånn er det også i denne boka, som har en uhyggelig prolog. En pervers mann, omtalt som Renholderen, forer ørner med levninger etter unge jenter. Disse, viser det seg, forsvinner i hopetall fra Gasskas – spesielt fra et asylmottak. Et monster av en mann – uten bein, men med en enorm penis – er involvert. Det egentlige plottet handler om penger. Om korrupte politikere, dop, kriminelle oppkjøpere og lysskye forretninger, om naturressurser og vindmøller – og bestillingsdrap. Det viser seg også at Salanders erkefiende, MC-klubben Svavelsjö, er involvert.
Smirnoff er ikke redd for å introdusere en rekke bestialske typer, grove torturaktige scener, drap og voldtekt. Vi møter også stadig nye mennesker og vikles etter hvert inn i et ganske labyrintaktig plott. Legg til at det blir svært farlig for både Svala og Blomkvists barnebarn Lukas.
Villere blir det ikke!
En ny sjanse
Det er mange spennende enkeltscener, men det hele blir bare mer og mer uhyggelig, rotete og uoversiktlig, og til slutt nærmer det seg parodien med et plott som nærmest går i oppløsning.
Når jeg lukker «Havørnens skrik» er jeg sant å si usikker på hva jeg har lest. Jeg må samtidig innrømme at det var ganske underholdende mens det varte. Og kanskje er det som med Lagercrantz, at Smirnoff må skrive seg varm med ei bok eller to. Vi får gi henne en sjanse til.
Få siste nytt!
Last ned APPEN her!
Kjøp boken
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger